Jean-Vincent Scheil
| Jean-Vincent Scheil | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 1858[1][2][3][4] Kœnigsmacker | ||
| Død | 21. sep. 1940[1][2][3][4] (82 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, professor, geistlig, assyriolog, orientalist, lekbror | ||
| Utdannet ved | École pratique des Hautes Études | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1908–1940) (membre ordinaire)[6] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
Jean-Vincent Scheil (født 10. juni 1858 i Königsmachern i Lorraine, død 21. september 1940 i Paris) var en fransk orientalist og romersk-katolsk prest tilhørende dominikanerordenen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han ble tidlig engasjert i forasiatisk arkeologi og medlem av det franske arkeologiske institutt i Kairo. Sammen med Jacques de Morgan ledet han de franske utgravninger i Susa i 1897 og følgende år. Blant de mange viktige funn gjort her, var det viktigste Hammurabis lovsamling, som Scheil fikk utgitt sammen med andre nyfunne kileskrifttekster i den av Morgan redigerte beretning om ekspedisjonen La Délégation en Perse.
Senere utgav han de assyriske lovtekster, Recueil de lois assyriennes (Paris 1921). Scheil var professor i assyriologi ved École des Hautes Études i Paris.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Inscription assyrienne archaïque de Šamši-Ramman IV, roi d’Assyrie (824-811 av. J.-C.), Paris 1889
- med Arthur Amiaud: Les Inscriptions de Salmanazar II, roi d’Assyrie (860-824 av. J.-C.), Paris 1890
- Recueil de signes archaïques de l’écriture cunéiforme, Paris 1898
- med Charles Fossey: Grammaire assyrienne, Paris 1901
- Code des lois de Hammourabi, roi de Babylone, vers l'an 2000 av. J.-C., In: "Mémoires de la Délégation en Perse" 4, Paris 1902, S. 111–162
- Une saison de fouilles a Sippar, Kairo 1902
- La loi de Hammourabi (vers 2000 av. J.-C.), Paris 1904 Volltext (PDF; 739 kB)
- Annales de Tukulti Ninip II, Paris 1909
- Esagil, ou le Temple de Bêl-Marduk à Babylone, Paris 1913
- Le prisme d'Assaraddon, Paris 1914
- Recueil de lois assyriennes, Paris 1921
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jean-Vincent, R. P. Scheil, CTHS person-ID 111526, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, oppført som Vincent Scheil, Diamond Catalog ID for persons and organisations 40980[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID scheiljean[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thierry Tauran, Laurent Dap: Le Père Jean-Vincent Scheil, le Champollion lorrain, éditions Mettis, 2010
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bio i Encyclopaedia Iranica
- Biografi - Jean-Vincent Scheil
- Scheil, Vincent i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1926)