Hopp til innhold

Jens Christian Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Christian Berg
Født23. sep. 1775[1]Rediger på Wikidata
København
Død4. juni 1852[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Christiania
BeskjeftigelseDommer, jurist, redaktør, politiker, historiker, advokat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Oslo katedralskole
BarnFredrik August Wessel-Berg
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserSt. Olavs Orden
Nordstjerneordenen

Jens Christian Berg (født 23. september 1775 i København, død 4. juni 1852 i Christiania) var en norsk historiker og embetsmann.

Jens Christian Berg var sønn av Nils Jensen Berg (1738–98), som ved hans fødsel var stiftsamtskriver i Trondhjem, men senere ble zahlkasserer og justisråd, og Marie Margrethe Flor (1744–1817). Han ble gift to ganger, første gang i 1803 med Hedevig Marie Elisabet Wessel (død 1816), andre gang i 1817 med Juliane Marie Haxthausen (død 1847), datter av Frederik Gottschalk von Haxthausen.

Som barn fikk han undervisning i hjemmet og hos astronomen Abraham Pihl, før han i 1789 begynte ved Christiania Kathedralskole, hvor Niels Treschow den gang var rektor. Han ble student i 1792 og studerte så ved universitetet i København. I København ble han ansatt som amanuensis ved Det kongelige Bibliothek, og dessuten var han lærer i geografi ved Københavns Kathedralskole.

Etter farens død i 1798 reiste han hjem til Christiania, hvor han håpet å bli lærer i historie ved katedralskolen. Da dette ikke lyktes, reiste han tilbake til København for å studere jus. Ved siden av studiene var han volontør ved Rentekammeret. I 1803 fikk han et uventet tilbud om å bli sorenbirkeskriver i søndre Jarlsberg. Han skyndte seg å ta juridisk embetseksamen og tiltrådte stillingen samme år. I 1814 ble han utnevnt til justitiarius ved Akershus Stiftsoverrett, og beholdt dette embetet helt til han så seg nødt til å søke avskjed i 1843, på grunn av nedsatt helse etter et fall på isen. Han tok også avskjed fra stillingen som bankadministrator i Christiania, som han hadde hatt fra 1835.

Offentlige verv

[rediger | rediger kilde]

Berg var representant fra Jarlsberg grevskap under det overordentlige Stortinget i 1814, og var med i stortingsdeputasjonen som mottok kong Christian Frederiks tronfrasigelse på Ladegårdsøen 10. oktober 1814. Han var dessuten formann i komitéen som ble nedsatt 3. november 1814 for å redigere grunnloven av 4. november. I de første årene etter opprettelsen av Høyesterett var han ofte ekstrordinært medlem i denne, og deltok som sådan i riksretten mot statsråd Haxthausen, som senere ble hans svigerfar. I 1816 dro han til København som norsk kommissær for å forhandle med Danmark om oppgjøret etter Norges avståelse. I 1818 var han en av direktørene for statslånet, og 1828–35 var han medlem av kommisjonen som skulle utarbeide en ny kriminallov. Han var også medlem i undersøkelseskommisjonen i forbindelse med Torgslaget i 1829.

Berg som historiker

[rediger | rediger kilde]

Berg var samtidens lærdeste kjenner av norsk historie, men kom aldri til å skrive noe samleverk om emnet. I stedet skrev han spredte undersøkelser i forskjellige tidsskrifter, og bidro også til andres arbeider, for eksempel Jens Edvard Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I 1820-årene fungerte han som redaktør for Budstikken, hvor han offentliggjorde opptegnelser av norske forfattere fra dansketiden. Han var dessuten hovedutgiver av Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie (1833–39)[1]. Som historiker mente han at unionstiden hadde vært en nedgangstid for Norge, og la skylden på Danmark. Fra 1537 til 1814 hadde Norge i virkeligheten vært en dansk provins, og litteraturen og skriftspråket var blitt dansk.[3]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Berg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1812), ridder av Nordstjerneordenen (1816) og kommandør av St. Olavs Orden (1847).

  • Historisk Underretning om Landværnet (1830)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 70[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 71[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Paasche (1965), s. 78–80.
  • Jens Braage Halvorsen: Norsk forfatterleksikon 1814–1880, bind 1, s. 209–16. Kristiania: Den norske forlagsforening, 1885.
  • Fredrik Paasche: Norges litteratur fra 1814 til 1850-årene. Oslo: Aschehoug, 1965.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy