Jernbaneentusiast
 | Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet. (20. desember 2024) |
Jernbaneentusiast[1][2] (eller togentusiast, engelsk railfan) er et begrep som kan brukes om en person med uvanlig stor interesse for jernbane eller tog.
Interessen kan være generell (rettet mot jernbanen som helhet) eller avgrenset til enkelte aspekter. Det er ikke uvanlig at én og samme entusiast har flere, mindre interessefelt, eller skifter jernbaneinteressefelt eller i alle fall fokusområde innenfor sitt livsløp.
Nedenfor beskrives noen forskjellige former for jernbaneentusiasme.
Togtitting og togtittere (trainspotting)
[rediger | rediger kilde]Noen entusiaster driver med «togtitting» (engelsk: trainspotting) som går ut på å se på tog, og ofte skrive ned litra og nummer på lokomotiver, vogner eller motorvognsett. Et mål i seg selv kan være å «samle» alle litranumrene som finnes på et tognett. I Norge er ikke trainspotting og nummersamling praktisert i stor grad. I Storbritannia ble solgt egne bøker/hefter hvor lokomotivlitraene stod ferdig trykket. Trainspotterne kunne ta med seg boken ut - og krysse av lokomotivene de så. Den britiske komikeren Michael Palin har fortalt at han var trainspotter i sine yngre år.
Nytte- og skadepotensial
[rediger | rediger kilde]Togtitting kan være til hjelp for togselskap, for eksempel ved at brann i godstog lettere oppdages og varsles av en person ved sporet, enn av togets lokomotivfører eller av personale i møtende tog.
Imidlertid blir togtittere mange steder sett på som en trussel mot jernbanen. I USA konfronteres trainspottere stadig av myndighetene fordi de oppfattes som en terrortrussel[trenger referanse]. Lokomotivførere kan være engstelige for at personer langs sporet har til hensikt å hoppe foran toget. I noen land oppfordres derfor trainspottere til å bære vernetøy, mens holdningen i Norge er motsatt. [trenger referanse]. Kun personell med sikkerhetskurs bør bære vernetøy nær spor.
Jernbane- eller togfotografer
[rediger | rediger kilde]Noen entusiaster tar bilder av tog. Tidlige eksempler på dette finnes i boken På sporet i Norge. Utenlandske jernbanefotografer og deres bilder av norsk materiell på 1950- og 1960- tallet.[3]
Flere fotografer har overlatt sine tog- og jernbanefotografier til Norsk jernbanemuseum[4] eller andre museer. Museene publiserer bildene på DigitaltMuseum.
Eldre bilder er nyttige kilder under restaurering av jernbanens bygninger og rullende materiell; de viser av og til detaljer som ikke er dokumentert på annen måte. Bilder av rullende materiell eller jernbaneinfrastruktur tatt kort tid før uønskede hendelser, kan bidra til oppklaring av bakenforliggende årsaker.
Modelljernbane- eller modelltogbyggere
[rediger | rediger kilde]Noen jernbaneentusiaster bygger modelltog eller modelljernbaneanlegg, eller kjører modelltog. Også innenfor denne entusiastkategorien finnes flere undertyper. Mange av dem er beskrevet i boken "Modelljernbane på norsk".[5]
Modelltog og modelljernbaner kan brukes til å visualisere et planlagt jernbaneanlegg (sporanlegg). Man kan sette trafikk på det - selvgående modelltog eller BRIO-tog som skyves for hånd - og derigjennom se om det man planlegger å bygge vil fungere etter hensikten. Det samme kan oppnås ved å modellere på en PC, men formidlingen av resultatet kan være mer krevende.
Modelltoganlegg kan også bygges for å illustrere hvordan et bestemt historisk forbilde så ut på et gitt tidspunkt - før det ble fjernet, endret eller modernisert. Et anlegg som skal gjengi en hel jernbanestrekning, vil imidlertid fort bli stor. Som eksempel nevnes at en modell av den 3,6 kilometer lange Urskog-Hølandsbanen vil bli ca 41 meter lang om den skal bygges i skala 1:87 som er en vanlig modelltogstørrelse kalt H0. Av den grunn er det vanlig å komprimere anleggene, for eksempel ved at stasjoner, stasjonsområder og broer bygges i skalariktig størrelse mens avstandene mellom disse reduseres. To eksempler er modellen av Flåmsbana på Flåmsbanemuseet i Flåm, og modellen av Raumabanen på Norsk Jernbanemuseum. Til åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen og Gardermobanen ble bygget en modell som viste deler av Gardermobanen.[6] Modellen var plassert i Informasjonssenteret for Oslo Hovedflyplass.
Øystein Sunde er sannsynligvis Norges mest kjente modelljernbanebygger.[7] Men få forbinder ham med denne aktiviteten.
Jernbaneentusiaster engasjert i historiske jernbaner og historisk togmateriell
[rediger | rediger kilde]Noen jernbaneentusiaster går sammen om å restaurere, vedlikeholde, formidle og/eller drifte historisk togmateriell, historiske jernbanestrekninger eller historiske jernbanebygninger.
Eksempler på jernbaneentusiaster som arbeider med bygninger og rullende materiell
[rediger | rediger kilde]- Foreningen Lyntogets Venner[8] – arbeider (per 2024) med å restaurere en motorvogn av NSB type 66[8]
- Norsk Jernbaneklubbs lokalavdeling Rogaland – har restaurert et damplokomotiv NSB type 63a 2770 til fullt kjørbar stand
- Råstad Stasjons Venner[9] - vedlikehold og drift av den historiske stasjonsbygningen på dagens Torp stasjon på Vestfoldbanen.
- Foreningen Aurskogbanen[10] - vedlikehold av den historiske stasjonsbygningen på Finstadbru stasjon på Urskog-Hølandsbanen med tilstøtende områder.
Eksempler på jernbaneentusiaster som arbeider med komplette jernbaneanlegg
[rediger | rediger kilde]Jernbaneentusiaster sørget for at Setesdalsbanen, Urskog–Hølandsbanen og Krøderbanen ble reddet fra total nedleggelse og rivning av alle spor og bygninger. De forestod også alt av vedlikehold og drift de første årene. Gamle Vossebanen ble også vedlikeholdt og drevet på samme måte. Disse museumsjernbanene har ennå et flertall av jernbaneentusiaster blant sitt kjørende personale. Et fåtall entusiaster er blitt ansatte medarbeidere, de fleste arbeider ulønnet på sin fritid.
Jernbaneinteressen som utgangspunkt for en jernbanekarriere
[rediger | rediger kilde]I dag (per 2024) finnes mange eksempler fra Norge på at jernbaneentusiaster som fikk sin jernbanerelaterte basisopplæring som deltakere i administrasjon eller driften av en museumsjernbane, senere fikk ansettelse i en profesjonell virksomhet med tilknytning til jernbanesektoren (NSB, Jernbaneverket, Bane NOR, Spordrift, Bybanen, togselskapene, Mantena, Jernbanedirektoratet, Statens havarikommisjon, Statens Jernbanetilsyn osv). Dette gjelder blant annet for flere lokomotivførere og konduktører, men også for verksted-, vedlikeholds- og administrativt personale. Flere førere avanserte senere til undervisningsstillinger.
Interesseorganisasjoner for jernbaneentusiaster i Norge (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Arendalsbanens Venner[11]
- Flekkefjordbanens Venner[12]
- FREMO (Freundeskreis Europäischer Modellbahner) – for entusiaster som er opptatt av bestemte aspekter ved modelltog.
- Jernbanemuseets Venner[13]
- Krøderbanens Venner[14] (facebook)
- Lyntogets Venner[15]
- Modelljernbaneforeningen i Norge.[16]
- Museet Gamle Vossebanen[17] (facebook)
- Norsk Jernbaneklubb
- Norsk Jernbaneklubb - driftsgruppe Krøderbanen[18] (facebook)
- Numedalsbanens Venner
- Osbanens Venner[19]
- Setesdalsbanens Venner[20]
- Thamshavnbanens Venner[21] (facebook)
- Urskog-Hølandsbanens driftsgruppe[22]
- Valdresbanens Venner[23]
- Ålgårdbanens Venner[24]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Et stort antall bøker og tidsskriftartikler om ulike aspekter ved jernbanen er skrevet av personer uten formell utdannelse verken som historikere eller forskere, men hvor skribentens jernbaneinteresse nok kan ha vært utgangspunktet for skrivingen. De fleste av disse bøkene og tidsskriftene - ikke alle - er utgitt gjennom Norsk Jernbaneklubb. Flere av bøkene er i bruk som oppslagsverk på den profesjonelle jernbanen. Dette gjelder især boken Banedata (utgitt i 1984, 1994, 2004 og 2013[25]) samt Norske Lok- og motorvogner (utgitt cirka annethvert år siden 1978[26]).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «entusiast». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «entusiasme». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ Tovås, Ove (2023). På sporet i Norge. Utenlandske jernbanefotografer og deres bilder av norsk materiell på 1950- og 1960- tallet. Oslo: Norsk Jernbaneklubb - NJK Forlag. ISBN 978-82-902-86-47-2.
- ^ «Jernbanemuseets bildejeger». Norsk Jernbanemuseum årbok 2023. Norsk Jernbanemuseum. 2023. s. 63–67. ISBN 978-82-92048-30-6.
- ^ «Modelljernbane på norsk by Sando, Svein. 9788250418721. Innbundet - 1992 | Akademika.no». www.akademika.no. Besøkt 24. november 2024.
- ^ «Svein Sando's Model Railroad Website :: Oversikt over artikler om Gardermobaneanlegget». sando.co. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «Hagejernbane – MJ-bladet – Modelljernbaneforeningen i Norge». 7. september 2024. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ a b «BFM 66.01 lyntogets venner – Støtt arbeidet med restaureringen!». Lyntogets venner. 5. august 2024. Besøkt 24. november 2024.
- ^ «[Råstad Stasjons Venner] - Org.nr. 996880419 - Oppdatert bedriftsinformasjon 2024». www.purehelp.no. Besøkt 4. desember 2024.
- ^ «Foreningen Aurskogbanen». Facebook. Besøkt 4. desember 2024.
- ^ «Forside | ARENDALSBANENS VENNER». www.arendalsbanen.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «Velkommen til Flekkefjordbanen! Dresinsykling - Dresinutleie». www.flekkefjordbanen.no. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «Jernbanemuseets Venner / Friends of the museum / Freunde des Museum – Norsk jernbanemuseum». Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «Krøderbanens Venner».
- ^ «BFM 66.01 lyntogets venner – Støtt arbeidet med restaureringen!». 2. desember 2024. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «MJ-bladet – Modelljernbaneforeningen i Norge – Modelljernbane er verdens beste hobby». 24. november 2024. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Museet Gamle Vossebanen».
- ^ «Krøderbanen».
- ^ «Osbanens Venner | Nesttun-Osbanen 1894-1935» (på norsk nynorsk). Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «https://setesdalsbanen.no/». setesdalsbanen.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2024. Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ «Arendalsbanens Venner».
- ^ «Urskog-Hølandsbanen Driftsgruppe - Tertitten». mia.no. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «VALDRESBANEN». VALDRESBANEN. 10. desember 2024. Besøkt 31. desember 2024.
- ^ «Ålgårdbanens venner | Ålgårdbanen 100 år 1924-2024». Besøkt 31. desember 2024.
- ^ Bjerke, Thor. Banedata 2013. ISBN 978-82-90286-35-9.
- ^ Hjorth-Johansen, Johansson, Nordby, Sven, Erik Werner, Knut (1978). Norske Lok- og motorvogner 1.1.1978. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-00-7.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Oxford Dictionaries: Trainspotter Arkivert 13. mars 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 13. mars 2018