Joseph Bech

Joseph Bech
Født	17. feb. 1887; Diekirch
Død	8. mars 1975 (88 år); Luxembourg by
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, advokat
Embete	Luxembourgs statsminister (1926–1937); Luxembourgs statsminister (1953–1958); medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1959–1964); President of the Chamber of Deputies; minister for Justice (1923–1925) ;
Utdannet ved	Université de Fribourg
Barn	Charles Bech
Parti	Kristelig sosialt folkeparti
Nasjonalitet	Luxembourg
Medlem av	Deutsches Archäologisches Institut; Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser	Storkors av Eikekroneordenen (1939); Karlsprisen (1960); Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929); Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Storkors av Æreslegionen (1937)
	Joseph Bech på Commons

Bech (med stokk) under bisettelsen av Konrad Adenauer.

Joseph Bech (1887–1975) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.^[10]

Liv og virke

Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.^[11]

I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.^[11] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.^[11] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.^[11]

Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.^[12]^[13] EU regner ham som en av sine grunnleggere.^[14]

Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.^[15]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014
^ ^a ^b ^c ^d «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.
^ Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.
^ «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.
^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.
^ «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

Eksterne lenker

(en) Joseph Bech – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joseph Bech på Discogs
(en) Joseph Bech hos Europarådets parlamentarikerforsamling

Forrige mottaker: George Marshall	Mottager av Karlsprisen (1960)	Neste mottaker: Walter Hallstein

[hash-041f027c3d768e14f7f910bbdb94d7cd663454bd-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2327224bcba211449dffd10618bc84ba0163cf39-2] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ec1404e92984557b04742e9f42168a9ec783a141-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-539d85b7d9efe4fe2fba6cdb85990e15923cfbdc-4] Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c92f7648321f3953605eaa3390d3f00de83b2f4f-6] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cc3fd36255f99d705b3267da884d3a055a1808a1-7] «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f9a8cf41ca6fad6650732b261271125a05d3e35a-8] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9ebf3a9e370b30dd1ef9bfc9af263d7093088613-9] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014

[ltjb-11] «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.

[12] Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.

[13] «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.

[14] Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.

[15] «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

Liv og virke

Referanser

Eksterne lenker

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.