Hopp til innhold

Joseph Bech

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Bech
Født17. feb. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Diekirch
Død8. mars 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Luxembourg by[5][2]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Luxembourgs statsminister (1926–1937)
  • Luxembourgs statsminister (1953–1958)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1959–1964)
  • President of the Chamber of Deputies
  • minister for Justice (1923–1925) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Fribourg
BarnCharles Bech
PartiKristelig sosialt folkeparti
NasjonalitetLuxembourg
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
Europarådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserStorkors av Eikekroneordenen (1939)[6]
Karlsprisen (1960)[7]
Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929)[8]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Æreslegionen (1937)[9]

Bech (med stokk) under bisettelsen av Konrad Adenauer.

Joseph Bech (1887–1975) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.[10]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.[11]

I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.[11] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.[11] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.[11]

Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.[12][13] EU regner ham som en av sine grunnleggere.[14]

Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014
  11. ^ a b c d «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.
  12. ^ Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.
  13. ^ «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.
  14. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018. 
  15. ^ «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
George Marshall
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Walter Hallstein
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy