Julia Cæsaris
| Julia Cæsaris | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 83 f.Kr. Roma | ||
| Død | 54 f.Kr. Roma | ||
| Ektefelle | 1) Pompeius | ||
| Partner(e) | Servilius Caepio | ||
| Far | Julius Cæsar[1][2][3][4] | ||
| Mor | Cornelia[1][5][3][4] | ||
| Søsken | Cæsarion (familierelasjon: younger paternal half-brother)[1] | ||
| Barn | Pompeius/Pompeia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Annet navn | IVLIA•CAESARIS | ||
Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca. 83 f.Kr., død 54 f.Kr.) var den datteren av den romersk diktatoren Julius Cæsar med hans første hustru Cornelia Cinna, og eneste barn innenfor ekteskapet.[6] Julia ble gift med Cæsars allierte (og senere motstander) Pompeius og ble hans fjerde hustru. Hun var omtalt for sin skjønnhet og dydighet.
Liv
[rediger | rediger kilde]Julia ble antagelig født en gang rundt 73 f.Kr.[7] Etter at hennes mor Cornelia Cinna (Cæsars første hustru) døde i 69 f.Kr. i barselseng,[8] ble hun oppfostret av sin bestemor på farssiden, Aurelia Cotta.
Hennes far forlovet henne til Quintus Servilius Caepio, [9] men Cæsar brøt senere denne forlovelsen og giftet henne i stedet med Pompeius i april 59 f.Kr. Hensikten var politisk. Selv om han holdt svært av sin eneste datter, aktet han likevel å knytte en politisk allianse med Pompeius ved å danne det første triumvirat. Denne familiealliansen mellom de to store romerske lederne ble sett på som de sterkeste bånd mellom Cæsar og Pompeius, og ble tilsvarende sett på som illevarslende av optimatene, det aristokratiske og oligarkiske partiet i Roma, særlig av Marcus Tullius Cicero og Cato den yngre.
Pompeius skal etter sigende ha blitt svært forelsket i sin unge brud. Julias personlige sjarm skal ha vært bemerkelsesverdig: hun var kvinne av skjønnhet og dyd, og selv om det var politikk som giftet henne bort til den 23 år eldre ektemannen, ble hun ham meget hengiven.[10] Et rykte hevdet at den aldrende hærføreren begynte å miste interesse for politikken til fordel for det hjemlige livet med sin unge hustru. Faktisk hadde han blitt utnevnt til guvernør over Hispania Ulterior, men fikk tillatelse til å bli værende i Roma for å overvåke kornforsyningene som curator annonæ og utøvde sin guvernørplikter via underordnede.[11]
Julia døde før det kom til brudd mellom hennes ektemann og hennes far.[12][13][14] Ved valget til aediles i 55 f.Kr. ble Pompeius omringet av en rasende mobb, og hans kappe ble oversprøytet av blod fra opprørerne. En slave bar den tilgrisete togaen til hans hus i Carinæ, og Julia så klesdrakten komme. Da hun trodde at Pompeius var blitt drept, spontanaborterte hun,[11][15] og hennes konstitusjon fikk en uopprettelig sjokk. I august året etter, 54 f.Kr., døde hun i barselseng,[16] og henne barn — en gutt i henhold til noen skribenter,[17][18] en datter, i henhold til andre skribenter,[11][19] — overlevde ikke og døde etter noen etter med sin mor Julia.[20] Cæsar var Britannia på dette tidspunktet, i henhold til Seneca den yngre, [21] da han fikk høre de nedslående nyhetene.[22]
Pompeius ønsket at hennes aske skulle hvile ved sin favorittvilla i Albanerfjellene, men folket i Roma avgjorde at asken skulle hvile på Campus Martius. For å få tillatelse var det nødvendig med en egen forordning fra det romerske senatet, men Lucius Domitius Ahenobarbus, en av konsulene i 54 f.Kr., drevet av sitt hat mot Cæsar og Pompeius, fikk til et forbud fra tribunene. Likevel fortsatte folkets vilje og etter å ha hørt gravtalen i forum, plasserte folket hennes urne på Campus Martius.[23] Ti år senere var det ment at det offisielle gravbålet for Cæsars kremasjon skulle bli reist i nærheten av Julias grav,[24][25] men folket grep inn etter gravtalen til Marcus Antonius og kremerte Cæsars legeme i Forum Romanum.
Etter Julias død begynte alliansen mellom Pompeius og Cæsar å forvitre, og endte i borgerkrig mellom dem. Det ble etter sigende sagt, som et varsel, at på den dagen da Augustus kom til Roma som Cæsars adoptivsønn i mai 44 f.Kr., i det samme øyeblikket ble Julia rammet av lynet.[26] Cæsar selv ga en seremoni til hennes døde sjel i 46 f.Kr. ved omfattende gravleker som omfatter gladiatorkamper.[27] Datoen som ble valgt sammenfalt med ludi Veneris Genetricis på den 26. september,[28] festivalen til ære for Venus Genetrix, den guddommelige stammoren til Julia (gens).
Octavianus fulgte denne presedens i 44 f.Kr. ved å sette opp ludi funebres for Cæsar mens han samtidig flyttet ludi Veneris Genetricis fra september til juli, etter da ble den kjent som Ludi Victoriae Caesaris; se Ramsey, John T. & Licht, A. Lewis (1997): The Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games, American Philological Association.[29]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.strachan.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1957, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som Iulia (547), Digital Prosopography of the Roman Republic ID 3874, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Julia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 3873, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tacitus: Annals, iii. 6.
- ^ Chilver, Guy Edward Farquhar; Seager, Robin J.: «Iulia (2)» i: The Oxford Classical Dictionary. red. Simon Hornblower & Anthony Spawforth. Oxford University Press 2009. Oxford Reference Online. Oxford University Press. Krever abonnement
- ^ Gelzer, Matthias (1968): Caesar, Politician and Statesman, (overs. av Peter Needham), Oxford
- ^ «Sempronius [I 15]» i: Der Neue Pauly. Vol. 11, col. 465.
- ^ Plutark: Life of Pompey, 48.
- ^ a b c Plutark: Life of Pompey, 53.
- ^ Velleius Paterculus, ii. 44, 47.
- ^ Florus, iv. 2. 13.
- ^ Lucanus, i. 113.
- ^ Valerius Maximus: Memorable Deeds and Sayings, iv. 6. § 4.
- ^ Smith, William (red.) (1851): A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography
- ^ Velleius Paterculus, ii. 47.
- ^ Suetonius: Life of Julius Caesar, 26.
- ^ Cassius Dio, xxxix. 64.
- ^ Cassius Dio, xl. 44.
- ^ Seneca den yngre: To Marcia, On consolation, xiv. 3.
- ^ Cicero: Oration for Publius Quinctius, iii. 1; Letters to Atticus, iv. 17.
- ^ Cassius Dio, xxxix. 64; xlviii. 53.
- ^ Suetonius: Life of Julius Caesar, 84.
- ^ Titus Livius: Ad urbe condita bevart i et sammendrag fra 300-tallet kalt Periochæ, cxvi. 6.
- ^ Suetonius: Life of Augustus, 95; sammenlign Life of Julius Caesar, 84.
- ^ Cassius Dio, xliii. 22; Plutark: Life of Caesar, 55.
- ^ Ramsey, John T. & Licht, A. Lewis (1997): Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games, appendiks III, Oxford University Press US.
- ^ s. 41 online
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Titus Livius: Periochae.
- Tacitus: Annaler.
- Appian: Borgerkrigene.
- Cicero:
- Epistulae ad Atticum (Brev til Atticus)
- Oratorium for Publius Quinctius.
- Plutark: Parallelle liv:
- Livet til Cæsar.
- Livet til Pompeius.
- Livet til Cato den yngre.
- Suetonius: Livene til de tolv cæsarer.
- Seneca den yngre: Ad Marciam, De consolatione.
- Augustin av Hippo, Om Gudsstaten.
- Valerius Maximus: Factorum et dictorum memorabilium libri iv.6.4