Hopp til innhold

Keiser Gaozong av Tang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keiser Gaozong av Tang
Født21. juli 628Rediger på Wikidata
Xi'an
Død27. des. 683Rediger på Wikidata (55 år)
Luoyang
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (Tang-dynastiet, 649–683)
  • Khan of Heaven (649–683) Rediger på Wikidata
EktefelleEmpress Wang
Wu Zetian[1]
Consort Liu (Gaozong)
Consort Xiao
FarKeiser Taizong av Tang[1]
MorZhangsun[1]
Søsken
34 oppføringer
Princess Xiangcheng
Princess Runan
Princess Nanping
Princess Sui'an
Li Lize
Princess Yuzhang
Princess Baling
Princess Pu'an
Princess Dongyang
Li Mengjiang
Li Jing
Li Shu
Princess Jin'an
Princess Ankang
Princess Xinxing
Princess Chengyang
Princess Gaoyang
Princess Jinshan
Li Mingda
Princess Changshan
Princess Xincheng
Li Zhen
Li Kuan
Li You
Li Yin
Li Yun
Li Shen
Li Xiao
Li Jian
Li Fu
Li Ming
Li Chengqian
Li Ke
Li Tai
Barn
12 oppføringer
Li Zhong
Li Xiao
Li Shangjin
Li Sujie
Li Hong
Li Xian[1]
Keiser Zhongzong av Tang[1]
Keiser Ruizong av Tang[1]
Li Xiayu
Princess Gao'an
Princess Si of Anding
Taiping
NasjonalitetTang-dynastiet
GravlagtQianling

Keiser Gaozong av Tang (født 21. juli 628, død 27. desember 683, også romanisert Kao Tsung) var den tredje av keiserne under Tang-dynastiet i Kina, fra 649 til 683. Hans personlige navn var Li Zhi (李治).

Xi'anstelen belegger at han var velvillig innstilt til kristendommen ved å tillate at en rekke syro-orientalske klostre ble grunnlagt i alle provinser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Gaozong ble født som sønn av keiser Tang Taizong og het da Li Zhi. Han gikk for å være en rolig og føyelig mann uten særlig egeninitiativ. Disse karaktrertrekk skal ha vært viktige grunner til at Li Zhi i 643 ble gjort til kronprins, selv om han bare var keiserens niende sønn. Tidligere var kronprins Li Chengqian blitt umulig som fremtidig keiser på grunn av sin livsførsel. Etter alle intrigene blant prinsene favoriserte de fleste ministrene Li Zhi som tronarving.

Keiser av Kina

[rediger | rediger kilde]

I 649 ble Li Zhi etter farens død keiser under tempelnavnet Gaozong. De første av hans regjeringsår ble regjeringen ført av innflytelsesrike ministre, idet Gaozong ikke var særlig initivvillig.

Tang-dynastiets enspansjonspolitikk belastet statsfinansene. Under Gaozong var imidlertid statsreservene fremdeles store nok, grunnet forgjengerdyunastiet Suis ekstreme skattenivå, slik at underskuddene lot seg dekke uten problemer.

I vest hadde det under Gaozongs forgjenger vært en rekke sammenstøt med araberne. Keiserhoffet forsøkte derfor tidlig i 660-årene å slutte en allianse med Det bysantinske rike. Det kom riktignok til forhandlinger om dette, men noen direkte avtale nevnes ikke i noen kilder. En grunn kan ha vært at den voldsomme islamske ekspansjonen tok pause i 660-årene.

Gaozongs innenrikspolitikk ble etter hvert mer og mer influert av den innflytelsesrike konkubine og senere keiserinne Wu Zetian. Wu Zetian lot størsteparten av ministrene avsette eller drepe. Changsun Wuji, en av keiserens nærmeste medarbeidere, ble sendt til Guizhou. Hun klarte også å knytte til seg allierte blant de ferske tilskudd til embetsstanden. Flyttingen av hovedstaden til Luoyang betraktes også som et trekk fra hennes side til å styrke sin maktposisjon.

Mot slutten av Gaozongs herrevelde kom det til uår. Nå begynte Wu Zetian å legge til rette for å sikre keisertronen for en av sine sønner. I 675 skal hun ha latt kronprins Li Hong myrde. I 679 ble den nye kronpins Li Xian anklaget for et komplott mot keiseren og tvunget til selvmord. Andre sønner av Gaozong ble tvunget i indre eksil. Slik kunne Wu Zetians sønn overta keisertronen i desember 683 som keiser Zhongzong.

Kanslere under Gaozong

[rediger | rediger kilde]
  • Zhangsun Wuji (649–659)
  • Chu Suiliang (649–650, 652–655)
  • Xu Jingzong (649–670)
  • Gao Jifu (649–653)
  • Zhang Xingcheng (649–653)
  • Yu Zhining (649–659)
  • Li Ji (649–669)
  • Yuwen Jie (651–653)
  • Liu Shi (651–654)
  • Han Yuan (652–657)
  • Lai Ji (652–657)
  • Cui Dunli (653–656)
  • Li Yifu (655–658, 662–663)
  • Du Zhenglun (656–658)
  • Xin Maojiang (658–659)
  • Xu Yushi (659–662)
  • Ren Yaxiang (659–662)
  • Lu Chengqing (659–660)
  • Shangguan Yi (662–664)
  • Liu Xiangdao (664)
  • Dou Dexuan (664–666)
  • Le Yanwei (664–665)
  • Sun Chuyue (664–665)
  • Jiang Ke (665–672)
  • Lu Dunxin (665–666)
  • Liu Rengui (665–670, 672–683)
  • Yang Hongwu (667–668)
  • Dai Zhide (667–679)
  • Li Anqi (667)
  • Zhao Renben (667–670)
  • Zhang Wenguan (667–678)
  • Yan Liben (668–673)
  • Li Jingxuan (669–670, 670–680)
  • Hao Chujun (669–681)
  • Lai Heng (676–678)
  • Xue Yuanchao (676–683)
  • Li Yiyan (676–683)
  • Gao Zhizhou (676–679)
  • Zhang Da'an (677–680)
  • Wang Dezhen (680)
  • Pei Yan (680–683)
  • Cui Zhiwen (680–683)
  • Guo Daiju (682–683)
  • Cen Changqian (682–683)
  • Guo Zhengyi (682–683)
  • Wei Xuantong (682–683)
  • Liu Jingxian (682–683)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Denis C. Twitchett, John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China. Bd. 3 (Sui and T’Ang China, 589–906 AD), Cambridge 1979, S. 242ff.
  • Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3-7930-9499-9
Forgjenger  Keiser av Kina (Tang-dynastiet)
650683
Etterfølger
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy