Korporal

Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion.

Amerikas forente stater

Korporalsmerket for den amerikanske hæren

Distinksjon for korporal i den norske Hæren.

Gradstegn for en svensk korporal.

Forholdene i den amerikanske hæren, United States Army, avviker noe fra landets marineinfanteri, United States Marine Corps. Generelt sett er det et skille mellom commissioned-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring.

Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som menig (Private) til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene (infanteri, kavaleri og feltartilleri) er BCT og AIT slått sammen til One Station Unit Training (OSUT) som varer 14–16 uker.

De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså tre og en halv til fire måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En Private får automatisk forfremmelse til visekorporal (Private First Class) etter tolv måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli Private First Class seks måneder etter verving. En Private First Class har samme type tjenestestillinger som Private, men med høyere lønn.

Videre gis det automatisk forfremmelse til Specialist etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en Specialist er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal (Corporal) er samme grad som Specialist, men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, sersjant (Sergeant). Grader over Specialist er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har US Army et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt.

Australia

I den australske hæren er korporal en grad mellom visekorporal (lance-corporal) og sersjant (sergeant). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 menige. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I artilleriavdelinger benyttes henholdsvis bombardier (bombekaster) og lance-bombardier tilsvarende.

Canada

I de canadiske styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden menig benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal.

Irland

I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe.

Norge

I Norge er korporal en grad i Hæren og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte. Tilsvarende grad i Luftforsvaret er ledende spesialist og i Sjøforsvaret konstabel.

Sverige

En korpraler en vernepliktig eller ansatt lagfører i ferdighetsnivå A (grunnliggende). For opprykk til furir kreves det minst to års tid som korporal.

Se også

• Militær grad
• Militære grader i Norge