Hopp til innhold

Lagringsmedium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulike lagringsmedier

Et lagringsmedium (flere lagringsmedia el. lagringsmedier) er et lager for informasjon, også i form av lyd eller bilde. Dersom det dreier seg om konkrete gjenstander blir også ordet lagringsenhet brukt. Som regel menes elektroniske lagringsmedier med begrepet, og særlig medier i forbindelse med datamaskiner dersom ikke annet er angitt.

Digitale lagringsmedier

[rediger | rediger kilde]

Det tidligst kjente digitale lagringsmediet, hullbåndet, ble oppfunnet i 1725 av Basile Bouchon, hullkortet av hans elev Jean-Baptiste Falcon tre år senere. Joseph Marie Jaquard brukte hullkort da han i 1801 fant opp den automatiske vevstolen.

Charles Babbages analytical engine, ansett som den første datamaskinen som ble planlagt (men aldri ferdigstilt) var tenkt å bruke hullkort. Frem til 1980-årene ble dette mye brukt som lagringsmedium. I enkelte tilfeller blir hullkort fremdeles benyttet, som ved valget i USA 2012 blant annet i Idaho.[1]

Trommelminnet ble oppfunnet i 1932, williamsminnet kom i 1946 og kvikksølvminnet 1946-49. Magnetbåndet hadde allerede vært i bruk som analogt lagringsmedium, i 1951 ble det tatt i bruk for å lagre digitale data. Etter at magnetkjerneminnet (en forløper for dagens RAM) kom i 1952 ble de tre førstnevnte gradvis utfaset. Hullkortene og hullbånd derimot var i bruk til langt ut på 70-tallet, magnetbåndet er i bruk helt til i dag, selv om det på mange områder har blitt avløst av optiske medier som CD og DVD etter at disse har blitt billige og lett tilgjengelige.

Platelagre kom i 1957, og har fått posisjon i dataverdenen som det primære lagringsmediet. Diskettene ble introdusert i 1971, i sin moderne form i 1982, men etter introduksjonen av minnepinnene i har de gått ut av bruk. Minnekortene er beslektet med minnepinnene, men brukes internt i digitalkameraer, MP3-spillere og andre mobile enheter slik som mobiltelefoner. Med økt kapasitet, senket pris og større livslengde erstatter flash-minner etter hvert helt eller delvis platelageret for å skape enda raskere datamaskiner, spesielt oppstartstiden blir vesentlig kortere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Eine Wahl, wie geschaffen für Anwälte Zeit Online, 6. november 2012 (de)
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy