Mus (slekt)

Mus
	Husmus, Mus musculus
	Nomenklatur
	Mus; Linnaeus, 1758
	Synonymi
	Budamys, ; Coelomys, ; Drymomys, ; Gatamiya, ; Hylenomys, ; Leggada, ; Leggadilla, ; Musculus, ; Mycteromys, ; Nannomys, ; Oromys, ; Pseudoconomys, ; Pyromys, ; Tautatus
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Gnagere
Familie	Musefamilien
Underfamilie	Ekte mus
	Økologi
Antall arter:	37
Habitat:	fra lavland til fjelltopper; mange i gressland eller skog
Utbredelse:	Afrika, Eurasia
	Inndelt i
	se tekst;

Mus er et vitenskapelig navn på en gruppe gnagere i musefamilien. Husmus er et av de mest kjente medlemmene.

Slekten Mus og det videre begrepet «mus»

I norsk dagligtale brukes ordet «mus» også om andre medlemmer av musefamilien, eller smågnagere generelt, men denne artikkelen handler utelukkende om slekten Mus og dens medlemmer. (Noen eksempler på andre grupper som har «mus» i navnet er hasselmus, hoppemus, spissmus og springmus. Arter med «mus» i navnet, uten at de tilhører slekten Mus, er bl.a. bergmus, brannmus, dvergmus, småskogmus, skogmus og storskogmus.)

Artene i slekten Mus blir fra 11 til 21 cm lange.

Som de aller fleste gnagere er museslekten nattaktive. De kompenserer for sitt dårlige syn med en god hørsel og luktesans. Den vanligste dødsårsaken er predasjon. Katter, villhunder, rever, fugler, slanger, til og med enkelte leddyr jakter på Mus.

Mus brukes ofte i forskning, og da ofte som modellorganisme. Laboratoriemus (husmus) kan bli opptil to og et halvt år i laboratoriet. En vanlig Mus i naturen lever derimot bare omkring fire måneder. Mus holdes også som kjæledyr. Mus regnes noen ganger som skadedyr, da de kan gjøre skade på avlinger og bygninger og spre sykdommer gjennom parasitter og avføring.