Nils Arveschoug
| Nils Arveschoug | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. feb. 1924 | ||
| Død | 17. feb. 2015 (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyvåpenoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenart | Luftforsvaret | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
Nils Weyer Arveschoug (født 19. februar 1924, død 17. februar 2015)[1] var generalmajor i Luftforsvaret. Han var generalinspektør for Luftforsvaret fra 1975 til 1978.
Arveschoug var ved flyskolen ved Little Norway i Canada 1944 til 1945, og fortsatte i Luftforsvaret etter krigen. Han har vært skvadronsjef ved 330 skvadron og sjef ved Ørland hovedflystasjon. I tillegg var han fra 1971 til han ble generalinspektør for Luftforsvaret i 1975 kommandør for Luftstridskreftene i Nord-Norge. I 1978 trådte han ut av Luftforsvaret og ble direktør ved Drammen sykehus (seinere Buskerud sentralsykehus). Etter dette var han markedsdirektør i AS Medirad.
Arveschoug var blant de første som etablerte Royal Air Forces Association Norwegian Branch og var sterkt engasjert i å ta vare på krigsveteranene. Han var meget «engelsk» av seg og internasjonalt orientert mot Royal Air Force. Dette brukte han i arbeidet for et moderne, operativt og effektivt luftforsvar i Norge.[1]
Arveschoug ble i 1976 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Nils Weyer Arveschoug (1807-1894)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Rygg, Per-Egil (4. mars 2015): «Nekrolog: Nils Weyer Arveschoug», Aftenposten
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maaø, Ole Jørn/Sanderød, Steinar (red) (2017). "Luftforsvarets historie - sett ovenfra". Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2183-7