Regjeringskvartalet
| Regjeringskvartalet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Oslo sentrum | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Statsbygg | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | Ca. 182 000 m² | ||
| Kart | |||
 Regjeringskvartalet 59°54′54″N 10°44′45″Ø | |||
Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» besto, fra 2012 inntil rivingen av skadede bygninger begynte, av ni bygninger på ca. 182 000 m².[1] med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.
Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer.[2] Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.
Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.
Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. 99 500 m² i bruk.[1] Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger, og per september 2020 er S-blokken, Møllergata 17, R4 og Y-blokken revet. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger.[3] Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern.[4] En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken.[5] Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet.[6] Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.
Beliggenhet og størrelse
[rediger | rediger kilde]Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, langs Akersgata og Grubbegata, som begge går tilnærmet nord-syd, og i tillegg R6 vest for dagens område med adresser Keysers gate 6–8 og Teatergata 9. I nord avgrenses kvartalet av Hospitalsgata og Arne Garborgs plass, i syd av Høyesteretts plass. Området hører til Bydel St. Hanshaugen.
Regjeringskvartalet ligger i svakt hellende terreng på Akerryggen, høyderyggen som går langs Akersgata fra Akersneset med Akershus festning til St. Hanshaugen. Området ble før bebyggelsen kom kalt Damløkken etter en dam ved den daværende ridebanen oppe på Hammersborghøyden.[7] Området der Regjeringskvartalet ligger, er en del av sentrum uten eget strøksnavn og hører ikke til Hammersborg, som er høyden nord for Arne Garborgs plass.[8] De eksisterende bygningene ligger på et område som er mellom 200 og 300 meter mellom ytterpunktene. Tomtearealet er cirka 29 dekar.[9]
Empirekvartalet med regjeringskontor fra 1883
[rediger | rediger kilde]
Det såkalte Empirekvartalet, som ble bygget på området der Regjeringskvartalet ligger i dag, bestod av en trebygning, Militærhospitalet fra 1807, og tre murbygninger tegnet av arkitekt Christian H. Grosch: Fødselsstiftelsen (1825–29), Rikshospitalets hovedbygning mot Grubbegata (1826–1842) og likhuset mot Hospitalsgata, senere med servicerom og laboratorier. Mellom bygningene fantes et hageanlegg med uregelmessige beplantninger og buktende ganger, etter romantiske idealer.[10] Hovedbygningen ble 45 kontorer for Justisdepartementet etter at Rikshospitalet flyttet til nåværende Pilestredet park i 1883. Fødselsstiftelsen ble værende i sin bygning til 1914, da Kvinneklinikken ved Stensberggata sto ferdig.
På slutten av 1940-årene var uenigheten skarp mellom Oslo kommune, som ville bevare Empirekvartalet, og staten. Kommunen bøyde av og vedtok riving i 1953.[11] Likhuset var revet i 1920-årene da den daværende Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) ble brutt igjennom til Akersgata,[12] mens de øvrige murbygningene ble revet i 1959. Militærhospitalet ble demontert 1962 i samarbeid mellom Oslo Byes Vel og privatpersoner, og satt opp igjen på Grev Wedels plass i 1983. Gjerdet rundt Empirekvartalet langs Akersgata og Hospitalsgata ble gjenoppført i Universitetshagen mot Frederiks gate og Kristian IVs gate. Lindealleen i Regjeringsparken er det eneste av Empirekvartalet som står igjen på opprinnelig sted.[13]
Bygningene og forvaltning
[rediger | rediger kilde]Regjeringskvartalet besto inntil rivingen begynte av følgende bygninger (navn slik de er brukt i Prop. 1S (2009–2010):[14]
| Bygning/bruker | Ferdig år | Arkitekt | Etasjer | Bruttoareal m² | Gateadresse |
|---|---|---|---|---|---|
| Gamle regjeringsbygning Finansdepartementet |
1906 | Henrik Bull | 7 | 16 879 | Akersgata 40 |
| Høyblokken | 1958 | Erling Viksjø | 18 | 19 442 | Akersgata 42 |
| Y-blokken | 1969 | Erling Viksjø | 7 | 21 905 | Akersgata 44 |
| S-blokken | 1978 | Viksjøs Arkitektkontor | 9 | 15 075 | Einar Gerhardsens plass 3 |
| Møllergata 19 | 1866 / 1982 | Jacob Wilhelm Nordan / Viksjøs Arkitektkontor | 5 | 4 333 | Einar Gerhardsens plass 3 |
| Regjeringsbygg R-4 med Møllergata 17 | 1988 | Viksjøs Arkitektkontor | 9 | 25 767 | Einar Gerhardsens plass 1 |
| Regjeringsbygg R-5 | 1996 | Torstein Ramberg AS | 11 | 48 215 | Akersgata 57 |
| Grubbegata 1 | 1939 / 2000 | Ove Bang / 4B Arkitekter AS | 8 | ca. 8 159 | Grubbegata 1 |
| R6 | 2012 | BA Arkitekter AS | 7 | 21 400 | Teatergata 9 og Keysers gate 6-8 |
De ni eksisterende bygningene har til sammen ca. 182 000 m², herav ca. 57 300 m² i underetasjer og resten over terreng,[1] og rommer ca. 45 430 arbeidsplasser.[15] Under bygningene går det en gangtunnel («kulverten») med tilgang til syv bygninger, det vil si alle unntatt lokalene i Grubbegata 1. I kulverten har Arne Lindaas og Marit Tingleff (kulverten fra R5) stått for utsmykningen.[16] Et underjordisk parkeringsanlegg på 527 m² under kvartalet ble åpnet i 1990.
Tre departementer hadde faste lokaler utenfor Regjeringskvartalet før 22. juli 2011: Forsvarsdepartementet i Myntgata 1 og Miljøverndepartementet i Myntgata 2 i Kvadraturen og Utenriksdepartementet på 7. juni-plassen (Victoria terrasse).
Statsbygg eier bygningene på vegne av staten og Statsbygg region øst har ansvar for drift og vedlikehold av Regjeringskvartalet.
Gamle regjeringsbygning
[rediger | rediger kilde]Regjeringsbygningen i Akersgata 40 mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken ble oppført i årene 1901–04 som første del av et planlagt regjeringskvartal. Prosjektet hadde en lang forhistorie, den første kommisjon som skulle gi forslag til nye regjeringsbygninger ble nedsatt i 1839 og foreslo å bygge i næværende Studenterlunden eller på Eidsvolls plass. En ny kommisjon i 1853 lanserte både Tullinløkka og Rådhusgata 19 ved Christiania torv. Etter at det i 1860-årene ble gjort vedtak om å flytte Rikshospitalet ut av Empirekvartalet, ble i 1874 den kommisjonen nedsatt som forberedte den konkurransen om regjeringsbygninger som ble holdt i 1887.[17] Fem utkast gikk videre til omkonkurranse i 1891. Denne ble vunnet av Stener Lenschow med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet. Stilen er dessuten brukt i Justisbygningen, dagens Høyesteretts plass 1 der Norges Høyesterett holder til, som sto ferdig i 1903 på nabotomten over daværende Apotekergaten. Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull, som hadde vunnet annenpremie i 1891.[18]
Bygningen som ble bygget, er i jugendstil og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet med grovt tilhugget stein (råkopp), her lys rød drammensgranitt.[19] I sokkeletasjen er det brukt flere typer stein. Steinfasader var blitt brukt på forretningsbygg fra 1890-årene, og en tid før beslutningen om granitt ble tatt var Norges Banks nybygg på Bankplassen bestemt utført med steinfasade.[20] Midtfeltet av nordfasaden ble opprinnelig ikke fullført med granitt fordi den planlagte hovedbygningen skulle skjøtes på her, og denne delen av fasaden hadde pussovertrekning helt til den ble fullført med stein i 1978.[21] Gesimser, vindusomramminger og arkitektoniske detaljer er finhugget i samme materiale.
Byggekomiteen valgte i 1901 råkopp selv om dette var betydelig dyrere enn forblendingssten – komiteen og Bull så dette som et materiale som var med å gi det nasjonale særpreget man ønsket. Bruken av middelaldermotiver og dragestilornamentikk, lånt fra den samtidige praktutgaven av Snorres kongesagaer for hvilken Gerhard Munthe var kunstnerisk leder, bidro til det samme. På de to gavlfeltene på risalittene som flankerer inngangen på sydfasaden finner man innskriften «Ja, vi elsker dette landet» på det ene og notene til nasjonalsangen på det andre.[22] T-postvinduene har smårutet øvre felt. I hovedtrapperommet er det pussede overflater og klebersten i detaljer. Bull tegnet detaljene i interiøret, fra lamper til dørbeslag. Regjeringsbygningen skulle være preget av soliditet og monumentalitet og uttrykke nasjonens pretensjoner. Geir Thomas Risåsen omtaler den som en av landets mest helstøpte og gjennomdesignede jugendbygninger.[23]
Bygningen ble tatt i bruk i 1906 av Finansdepartementet, Departementet for de offentlige arbeider, Vassdragsdirektoratet, Kontor for kanal-, havne- og elektrisitetsvesen og noen mindre institusjoner. I 1913 kjøpte staten Victoria Terrasse ved nåværende 7. juni-plassen, et leiegårdskompleks med store leiligheter. Victoria terrasse ble tatt i bruk av departementer, og videre bygging av regjeringskontorer etter de planene Gamle regjeringsbygning var en del av, ble ikke realisert.[24]
Seksti nye kontorer ble bygget i en ny toppetasje over det tidligere loftet i 1974–76, men utbyggingen kan ikke sees fra gaten. I 1980- og 90-årene ble interiørene tilbakeført til opprinnelig utforming og fargesetting, bl.a. ble finansministerens kontor tilbakeført til dragestilinspirert jugend.[25] Restaurering og innredning i 1978 for Finansdepartementet, som på 2000-tallet bruker hele bygningen, ble ledet av arkitekt Siri Jemtland.[26]
I Statsbyggs dokumenter omtales bygningen nå som Gamle regjeringsbygning, i andre sammenhenger som «G-blokken» eller Finansdepartementet. Regjeringsbygningen ble hedret med arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1904 som første mottaker av prisen.
Gamle regjeringsbygning ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen bevart.[27]
-
Gamle regjeringsbygning, hovedinngang mot Akersgata -
Gamle regjeringsbygning, vegg mot Høyesteretts plass -
Gamle regjeringsbygning, utsmykning ved hovedinngang -
Gamle regjeringsbygning, tekst til «Ja, vi elsker dette landet» på fasade mot Høyesteretts plass -
Gamle regjeringsbygning, noter til «Ja, vi elsker dette landet» på fasade mot Høyesteretts plass -
Kortveggen mot Grubbegata med innskriften «Med lov skal land bygges»
Høyblokken
[rediger | rediger kilde]
Høyblokken (omtales også som Høyblokka, H-blokken / H-blokka eller regjeringsbygningen) med adresse Akersgata 42 ble tegnet av Erling Viksjø og sto ferdig i 1958. Den er 48,5 meter høy og har 17 etasjer pluss kjellere. Bygningene i Empirekvartalet ble stående mens Høyblokken ble bygget, og revet først i 1959 og 1962.[28] To av etasjene er påbygg fra 1990 (Arkitekt Viksjøs Arkitektkontor AS) oppført etter at den tilbaketrukne toppetasjen var revet.[29] Høyblokken har to lave utbygg, et mot Grubbegata som inneholder kantine og et i Regjeringsparken som inneholder møterom.[30] Arealet er 19 442 m². Før 22. juli 2011 holdt Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet til her. På toppen av det opprinnelige bygget hadde regjeringen sine møtelokaler i en delvis skulpturell halvetasje.[31] De nye etasjene i påbygget fra 1990 har glassfasader trukket tilbake bak stålkledte søyler, og interiøret er karakteristisk for 1980-årenes postmodernisme.[32]
Erling Viksjøs prosjekt med motto «Vestibyle» var ett av fire likt premierte i arkitektkonkurranse med tittelen «Kontorbygg for staten» om ny regjeringsbygning i 1939. Etter en omjuryering i 1946 ble Viksjø valgt som utførende arkitekt. Ved valget ble det lagt vekt på at prosjektets planløsning var «økonomisk» og at helheten, inklusiv den senere Y-blokken og det planlagte bygget øst for Grubbegata som ikke ble bygget, ga «variasjon og rikdom».[33]
Bygget har rasterfasade av naturbetong, en metode Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad og tok patent på, som her ble brukt i stor målestokk for første gang. Elvegrus av 20–40 millimeter størrelse fylles i forskalingen før betong pumpes inn under trykk og binder steinmassen. Sandblåsing etter en viss herdingstid gjør steinmassen synlig i overflaten. Vinduene i betongrasterets åpninger er av teak og taket er flatt. Lindealleen som opprinnelig ledet til Fødselsstiftelsens inngang ble beholdt, og Viksjø tegnet en gjennomkjøring gjennom Høyblokken som repeterte gjennomkjøringen som Grosch tegnet gjennom Fødselsstiftelsen.[34] Gjennomkjøringen ble i 1969–70 bygget igjen og arealet brukt til ny vestibyle.[30] Bygningens første etasje er hevet opp av søyler.
Gavlveggene ble utsmykket med sandblåste relieffer med symbolske figurer, tegnet av Erling Viksjø, som samarbeidet med kunstneren Carl Nesjar om den tekniske utførelsen. Vegger i trapperommene ble også gitt kunstnerisk utsmykning med sandblåste abstrakte relieffer etter tegninger av Carl Nesjar, Kai Fjell, Tore Haaland, Inger Sitter, Odd Tandberg og Pablo Picasso. Nesjar tok etter forslag fra Viksjø kontakt med Picasso, som ble så begeistret for Viksjøs naturbetong at han sa seg villig til å delta i utsmykningen.[35] Vestibylen ble utsmykket med et 3x4 meter stort billedteppe «Vi lever på en stjerne» av Hannah Ryggen. I statsrådssalen henger «Trojansk hest» av samme kunstner.[36] Y-blokkens søndre gavl fikk ti år senere det sandblåste relieffet «Fiskerne» etter tegning av Pablo Picasso med Carl Nesjar som utførende.[37]
Anlegget er inspirert av Le Corbusier, som talte for en byplan med høyhus i parkmessige omgivelser, uten trange, tradisjonelle gater og kvartaler.[38] Innflytelsen viser seg ved at høyblokken delvis ble løftet opp på pilotis eller søyler, et motiv som Le Corbusier (med flere arkitekter) brukte bl.a. på undervisningsministeriet i Rio de Janeiro i 1947, og ved de skulpturalt utformede takoppbyggene for regjeringens møterom og for tekniske installasjoner. Forbilder for disse finnes bl.a. i Le Corbusiers Villa Savoye og i hans Unité d'habitation i Marseille.
Forkjærlighet for betong som materiale hadde Viksjø og Le Corbusier, men Le Corbusier var særlig kjent for å bruke rå, ubehandlet betong (fransk: beton brut), en utførelse som har gitt navn til den retningen innen arkitekturen som ble kalt brutalisme. Viksjø behandlet og foredlet derimot i regjeringsbygningene og senere arbeider sine betongoverflater med naturbetong og andre teknikker, og det blir derfor feil å omtale disse verkene som brutalistiske. Viksjø søkte bevisst å bidra til en ny monumentalitet i moderne arkitektur, og utviklet naturbetongen for å kunne oppnå overflatestrukturer som kunne nyansere bygningsdeler av forskjellig arkitektonisk karakter.[39]
Høyblokken er ett av høyhusene som ble lagt i en ring i ytterkanten av sentrum i 1950- og 60-årene, innenfor en vedtatt maksimalhøyde på 66,5 meter. Blant de andre bygningene er Telegrafbygningen i Universitetsgata 2, Shellbygget i Pilestredet, Hydrobygget og Ind-Eks-huset, begge ved Solli plass, og Rikstrygdeverket på Skillebekk.[40]
Høyblokken ble skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og har siden ikke vært i bruk. Riksantikvaren sier om skadene:
Høyblokka fikk betydelige skader. Dette gjelder i hovedsak interiørene og kantinebygget mot Grubbegata. Trykket fra bomben ødela store deler av interiøret i hele Høyblokka. Videre ble vindusfeltene på begge sider, men særlig mot Grubbegata, betydelig skadet. Materialer fra vinduene er tatt vare på av Statsbygg. De tekniske undersøkelsene som ble foretatt etter bombeangrepet viser likevel at Høyblokkas hovedkonstruksjoner ikke er skadet, og at den integrerte kunsten er intakt både på de ytre fasadene, i inngangspartiet og i trappe-rommet.
Regjeringskvartalet. Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. Uten år, ca. 2014, side 33.
I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen med fasade mot Akersgata, lindealleen og den integrerte kunsten bevart. Mot Grubbegata åpnes det for å bygge inntil Høyblokken.[27]
Fra 28. november 2014 er det anledning til å gå gjennom Høyblokken i en åpning på samme sted som den opprinnelige.[41]
-
Høyblokken under oppførelse i 1957 -
Høyblokken fullført i 1959, Militærhospitalet og Rikshospitalets hovedbygning ennå ikke revet. -
Trapperom i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av Pablo Picasso -
Trapperomsvegg i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av Pablo Picasso -
Regjeringens møterom i høyblokken, arkitekt Erling Viksjø 1959 -
Einar Gerhardsen på plass i sitt nye kontor i regjeringsbygningen 11. februar 1959 -
Høyblokken i februar 2015, med duk som viser tidligere fasade og åpning med gjennomgang for publikum. Lindealleen nærmest.
Y-blokken (revet)
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Y-blokken
Y-blokken/Y-blokka har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på syv etasjer pluss kjeller har et areal på 21 905 m² og sto ferdig i 1970. Den ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget. Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.[42] Bygningen har den samme rasterfasaden som Høyblokken. De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke.
Gavlveggen mot Akersgata er utsmykket med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk.
I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.[43] Kunnskapsdepartementet holdt til i bygningen før 22. juli 2011.
Y-blokken har ikke vært i bruk siden terrorangrepet 22. juli 2011. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, men de to store integrerte kunstverkene skulle tas vare på og videre bruk av disse avklares senere. Regjeringen skrev at bygningen ble «sterkt skadet».[27] Riksantikvaren uttalte i 2018 at Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er uskadet, og at universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet, gode rømningsforhold og energieffektivitet som tilsvarer passivhus er fullt mulig å oppnå. Riksantikvaren skrev at «Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.» og anbefalte bevaring.[44] Y-blokken ble godkjent for riving av fylkesmannen i november 2019.[45]
Bygningen ble revet i 2020. Kunstverkene Fiskerne og Måken er tatt vare på og skal vises i det nye regjeringskvartalet.[46]
-
Y-blokkens fasade mot Akersgata -
Y-blokkens fasade mot Regjeringsparken og Høyblokken, med hovedinngang -
Y-blokken, fasade mot Akersgata, sommer -
Y-blokken sett fra Akersgata -
Korkonsert og appeller i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokken, 17.11.2019. -
Fasade i naturbetong. Kortvegg mot Akersgata -
Trapp i Y-blokken, formet som en konkylie. Arkitekt Erling Viksjø.
S-blokken (revet)
[rediger | rediger kilde]
S-blokken/S-blokka hadde adresse Einar Gerhardsens plass 3. Bygningen hadde et areal på 15 075 m² og syv etasjer og i tillegg kjelleretasje og teknisk takoppbygg.[47] Det planmessige grunnlaget for S-blokken var lagt allerede med Erling Viksjøs plan for Høyblokken og Y-blokken.
Byggingen av S-blokken startet da det tidligere fengselet som var knyttet til politikammeret i Møllergata 19, ble revet i 1976. Bygningen sto ferdig i 1978. Rester av den gamle fengselsmuren er bevart i resepsjonen. Bygningen er tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS under ledelse av Erling Viksjøs sønn Per Viksjø.[48] Fasaden med dyptliggende båndvinduer er i rød tegl, som en tilpasning til Hovedbrannstasjonen, som sto ferdig i 1941 i samme fasademateriale.[49]
Frem til 22. juli 2011 holdt Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet til her. Helsedirektoratet (fra 1994 Statens helsetilsyn) holdt til i S-blokken til 1987.
S-blokken ble sterkt skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og var ikke i bruk etter dette. I henhold til regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen revet vinteren 2014/15; arealet vil bli brukt til bygninger i det nye kvartalet.[27][50]
Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.[41]
Møllergata 19
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Møllergata 19 (Oslo)
Møllergata 19 ble bygget som hovedpolitistasjon og arresthus i én etasje fra 1862 til 1866, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. I 1877 ble den påbygget til tre etasjer. Bygningen på ca. 4 300 m²er holdt i nyromansk stil, har fasader av pusset tegl, lave valmtak med falsede metallplater og storrutede vinduer med rundbuer. Midt på fasaden er det klokketårn og gesimser med dvergarkader. Plasseringen over basarene på Youngstorget gjør bygningen monumental, og den er viktig for Youngstorgets kvaliteter som plassrom.[51]
Politistasjonen ble nedlagt og flyttet til Grønland i 1978. Arrestbygningen ble revet og ga plass til S-blokken, mens hovedbygningen ble ombygget til kontorer under ledelse av arkitekt Viksjøs arkitektkontor, og sto ferdig i 1981.[52] Mye av bygningens opprinnelige karakter ble bevart. I kjelleren, der steinhvelvene ble bevart, ble det innredet kantine. I annen etasje har Bård Breivik laget veggskulpturer. Erling Viksjøs plan om et 22 etasjer høyt tårnbygg på tomten der Møllergata 19 står, ble avvist i 1972, året etter at Viksjø døde.[53]
På 2000-tallet holder Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som betjener departementene med fellestjenester, til her.
Møllergata 19 ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen bevart. .[27]
R4 med Møllergata 17 (revet)
[rediger | rediger kilde]R4 (Regjeringsbygg 4, skrivemåten R-4 også i bruk) hadde adresse Einar Gerhardsens plass 1 og sto ferdig i 1988, tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS. Bygningen hadde fasader av rød tegl og aluminium. Den dannet en avslutning av Regjeringskvartalet mot øst, ga Høyblokken den sentrale plassen i kvartalet og sammen med S-blokken, Høyblokken og Y-blokken dannet den Einar Gerhardsens plass.[54] På taket fantes helikopterdekk og underliggende kantine. Frem til 22. juli 2011 holdt Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Departementenes servicesenter til her. R4 ble sterkt skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og var ikke i bruk inntil bygningen ble revet i 2019. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, og arealet planlagt brukt til bygninger i det nye kvartalet.[27]
Departementenes plenumssal (ofte brukt som presserom) lå i tilstøtende bygning i Møllergata 17, som ble bygget samtidig med R4.[55] I plenumssalen hang skulpturen «Greenpeace» av Geir Stormoen og Carin Wessel på veggen bak podiet. Wessel laget teppene «Rødt blad» i vestibylen og «Gul måne» i lobbyen. Kunstnerne Dag Skedsmo, Lisbeth Dæhlin, Gro Jessen og Bjørn-Willy Mortensen laget den øvrige utsmykningen av R4.[56] Møllergata 17 ble mindre skadet enn R4 i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble delvis tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 sies ikke noe uttrykkelig om bevaring eller riving av bygningen. Møllergata 17 ble revet i 2019.[27]
-
R4 med Grubbegata og Einar Gerhardsens plass, 2008 -
Møllergata 17 med regjeringens presserom (plenumssalen), sett fra Møllergata
R5
[rediger | rediger kilde]
R5 (Regjeringsbygg 5, skrivemåten R-5 også i bruk) fyller mye av kvartalet Akersgata, Apotekergata, Pilestredet og har adresse Akersgata 59. Anlegget omfatter tidligere adresser Akersgata 57, 61 og 63 og Teatergata 2, 4, 8 og 10. Munchs gate ble forlenget gjennom kvartalet ved utbyggingen i 1990-årene.
Bygningen, på 48 215 m² bruttoareal, ble oppført i 1994–96 av Statsbygg og er tegnet av firmaet Torstein Ramberg AS. R5s fasade følger Akersgatas opprinnelige buede trasé og har søyler i første etasje. Fasaden er i naturstein, blant annet granitt og marmor, metall og glass. Hovedinngangen ligger i aksen med lindealleen foran Høyblokken.[57] I R5 inngår fem lysgårder, den største med diameter på 24 meter. Takhøydene i fasadene er tilpasset den eldre bebyggelsens gesimshøyde, slik at de øvre etasjene er tilbaketrukket. De sosialdemokratiske idealene som ga Høyblokken ens utforming av kontorene er forlatt i R5, ved at politisk ledelse er prioritert med hensyn til lys og materialvalg.[58]
På adressen Akersgata 57 lå tidligere to bygårder på fire og tre etasjer fra hhv. 1890 og 1863 og en bakgård i utmurt bindingsverk fra 1867, alle revet i 1992.[59] Dittenkvartalet, R5 ligger i, var med i regjeringens planer for utvidelse av regjeringskvartalet så tidlig som i 1950-årene. Kvartalet har navn etter Hans Selchier von Ditten, som ledet Riksapotekets apotek her fra 1858.
På hjørnet av Akersgata og Teatergata står «Togagården» eller «Togahjørnet» (navnet etter restauranten «Toga» som holdt til her), omsluttet av R5. Den er en forretningsgård i fem etasjer tegnet av Kristen Rivertz, ferdigstilt i 1899. De to nederste etasjene av fasaden har natursteinplater i mørkt rødbrun, polert tønsbergitt,[60] de øvrige rød og gul tegl. Stilen er nyrenessanse med vinduer delvis i jugend.
Togagården ble rehabilitert, helt ombygget inni og tatt i bruk som kantine for regjeringskontorene samtidig med R5. Fasaden fikk arkoppbygg og ble bevart.[61] Bevaringen innebar store kostnader. Bevaringen av Togagården som en liten del inne i R5 på det sentrale hjørnet mot resten av Regjeringskvartalet, er uttrykk for den bevaringsstrategien Oslos myndigheter følger som Karl Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, kaller «narrativt vern», der enkeltbygninger vernes og skal stå som ofte ganske isolerte fortellinger om fortiden. I dette tilfelle var det økonomisk mulig fordi bevaringen kunne inngå i et stort statlig byggeprosjekt.[62]
I 2014 holder Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til i R5.
Bygningen ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen forutsatt solgt, og den blir ikke en del av det nye regjeringskvartalet.[27]
Grubbegata 1
[rediger | rediger kilde]
Grubbegata 1 er et tilbygg til Justisbygningen, ferdigstilt i 1940 etter en konkurranse i 1936. Arkitekt var Ove Bang. Arkitekturen er funksjonalisme med vindusbånd, og fasadene er kledd med solvåggabbro. Grubbegata 1 har seks hele etasjer, en mezzanin over 1. etasje som gir plass for en søylearkade mot gaten, og en inntrukket syvende etasje. De fleste vinduene ble skiftet ut i 1986. Spesielt for rettssaken mot Arne Treholt ble det i 1985 bygget en rettssal på taket.
Bygningen ble bygget for Oslo byrett (i dag tingretten) og lagmannsretten, som flyttet over fra Justisbygningen i 1940. Da tingretten og lagmannsretten flyttet til det nye Oslo tinghus i 1994, ble lokalene brukt av Høyesterett mens Justisbygningen ble renovert, og deretter ble bygget renovert og ombygget inntil Fiskeri- og kystdepartementet flyttet inn i 1999.[63]
Grubbegata 1 ble skadet i terrorangrepet 22. juli 2011. I 2014 holder Nærings- og fiskeridepartementet til i bygget.
R6 og kunstverket Grass Roots Square
[rediger | rediger kilde]R6 (Regjeringsbygning 6) består av tre tidligere eiendommer: Teatergata 9, der det er oppført et nybygg og Keysers gate 6 og 8, der tidligere bygninger er bygget om for nytt formål. Byggene ligger også langs Munchs gate. Innendørs atkomst til de andre bygningene i Regjeringskvartalet er gjennom kulvert til R5. R6 er på ca. 21 400 m² bygningsareal, kostet ca. 1,1 milliarder kr i prisnivå per juni 2012, og har ca. 430 arbeidsplasser.[64] Reguleringsplan ble godkjent av Oslo kommune i mai 2009, og byggingen an nybygget startet i august samme år. Det ble satt høye miljømål for bygget.[65] Utsmykningen i nybygget er tre store veggmalerier av Vanessa Baird. «Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene» i presserommet i første etasje øynene er ferdigstilt. De to andre ferdigstilles i 2013 i de to statsrådseksjonene. I foyeren i første etasje har Kajsa Dahlberg et tekstbasert arbeid, «Hundre år på en arbeidsdag», med tekster fra den norske kvinnebevegelsens historie 1913–2013 som spilles av på veggen i et 7,5 timers program.[66]
I Keysers gate 8 holdt Statens enkekasse til (derav kallenavnet «Enkekassa»). Bygningen ble tegnet av arkitekt Harald W. Bødtker, inspirert av florentinske renessansepalasser, og sto ferdig i 1899 i tre etasjer.[67] Ytterligere tre etasjer ble bygget på i 1955. De opprinnelige etasjene har sokkel i Iddefjordsgranitt, kledning av rødbrun tønsbergitt, mens de skulpturelt utformede feltene under vinduene er i kleberstein. Fasaden på påbygget er antakelig i Drammensgranitt. Bygningen behandles som fredet under ombyggingen til høyverdig kontorstandard. På Teatergata 9 sto Spareforeningen Biens kontorbygg fra 1986, som er revet for å gi plass til R6.[68]
Helse- og omsorgsdepartementet flyttet 15. juni 2012 inn i R6,[69] og skal dele R6 med Landsbruks- og matdepartementet og Departementenes Servicesenter. Den økte kapasiteten i kvartalet med R6 var også før 22. juli 2011 ment å muliggjøre at Miljøverndepartementet kunne få plass i Regjeringskvartalet.
I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er R6 forutsatt solgt, og bygningene blir ikke en del av det nye regjeringskvartalet.[27]
Plassen foran R6 mot Munchs gate er hellelagt og inneholder kunstverk i regi av KORO (Kunst i offentlige rom). Kunstneren Do-Ho Suh (født 1962) fra Korea og USA[70] vant den internasjonale konkurransen som ble avholdt i 2009 med prosjektet «Grass Roots Square», som inneholder ca 50 000 små bronsefigurer i 8 til 16 cm høyde, patinert slik at de vises i irrgrønn farge. På avstand ser feltene ut som plen, mens det på nært hold fremtrer menneskefigurer av stor detaljeringsgrad og ulik alder, etnisitet og kjønn. Kunstneren sier om verket: «Grass Roots Square befinner seg på bakken, i samme høyde som plassen og offentligheten. Det er dette nivået, grasrotnivået, man bør se samfunnet fra.» Det horisontale kunstverket forbindes til fasadene ved en rødeik han har plassert i tilknytning.[71]
-
R6 med plassen foran Teatergata 9 -
Keysers gate 8 («Enkekassa») med Keysers gate til venstre og Munchs gate til høyre -
R6 med Keysers gate 6 og 8 langs Keysers gate -
Inngangen til Keysers gate 8 -
R6, nybygget Teatergata 9 -
«Grass Roots Square» -
Keysers gate 8 langs Munchs gate
Tre plasser og Regjeringsparken
[rediger | rediger kilde]Einar Gerhardsens plass ligger mellom S-blokken, R4 og Høyblokken. Grubbegata går gjennom plassen. Foran S-blokken står skulpturen «Aurora» av Knut Steen, plassert her i 1982.[72]
Johan Nygaardsvolds plass ligger mellom Gamle regjeringsbygning, Høyblokken og Y-blokken, med Regjeringsparken. Plassen vender mot Akersgata, der R5 ligger på den andre siden av gaten.
Mellom Y-blokken, Deichmanske bibliotek og Grubbegata ligger Arne Garborgs plass, med et nedre plan ved Hospitalsgata og inngangen til Hovedbrannstasjonen, og et øvre plan uten trafikk på lokket over Hospitalsgata.
-
Lindealleen fra Rikshospitalet, nå Regjeringsparken -
Johan Nygaardsvolds plass med Regjeringsparken. Gamle regjeringsbygning til venstre, R5 i midten over Akersgata, Y-blokken til høyre -
Arne Garborgs plass sett mot vest. Her vil det midlertidige minnestedet etter 22. juli ligge -
Gangbroen langs Y-blokken og Akersgata, sett fra trappen ved Trefoldighetskirken -
Gangbroen langs Y-blokken og Akersgata, sett fra syd
Nasjonal betydning og bevaringsverdi
[rediger | rediger kilde]Riksantikvaren skriver i NB! registeret:[73]
Bygningenes plassering, form og detaljering uttrykker samtidens syn på hvilken rolle staten og spesielt regjering<en> skal ha. Rundt 1900 skulle statsmaktens bygninger uttrykke soliditet og pålitelighet. 1950-tallets bygninger er ekspresjonistiske og uttrykker tro på framtiden, samtidig som likhetsidealet er rådende. S-blokka uttrykker den lite synlige men betjenende stat. Bygningene er tegnet av samtidens ledende arkitekter som Henrik Bull, Ove Bang og Erling Viksjø.
Høyblokka og Y-blokka har vært banebrytende ved at de har tatt i bruk nye metoder for overflatebehandling. På Høyblokka ble naturbetong tatt i bruk for første gang i Norge. Y-blokka har verdensberømt integrert kunst på fasadene tegnet av Picasso og utført <av> Nesjar.…
Gamle regjeringsbygning, Høyblokken, S-blokken, R5 og glassgangen på Einar Gerhardsens plass er oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. I høringsutkast til landsverneplan fra juli 2010 ble det foreslått at S-blokken og Regjeringsparken gitt verneklasse 2 Bevaringsverdig, mens Gamle Regjeringsbygning, Høyblokken, Y-blokken, R5 og Møllergata 19 med interiører, og lindealleen foreslås gitt verneklasse 1 Fredning. Arbeidet med landsverneplan som omfattet Regjeringskvartalet, ledet av Riksantikvaren, stoppet etter 22. juli 2011.[74] Muligheten for at flere bygninger kan måtte rives har ført til ny debatt om verneverdien.[75]
Terrorangrepet 22. juli 2011 og arbeidet med nytt regjeringskvartal
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Bombeangrepet på regjeringskvartalet
Den 22. juli 2011 ble store deler av regjeringskvartalet skadet i et terrorangrep der åtte mennesker ble drept. Store fysiske skader på bygningsmassen, særlig Høyblokken, S-blokken, R4 og Y-blokken, førte til at de fleste departementer måtte finne nye kontorer for lang tid fremover.
Nytt regjeringskvartal og bevaring eller riving
[rediger | rediger kilde]Fra 2011 har regjeringen arbeidet med gjenoppbygging av kvartalet, blant annet spørsmålet om bevaring eller riving.[76] R5 ble tatt i bruk igjen få dager etter angrepet.[77] Mange av departementene har lokaler utenfor kvartalet per 2014.[78] Regjeringen opprettet 26. januar 2012 en blogg for å tilrettelegge for diskusjon om Regjeringskvartalets fremtid, som var i drift frem til 1. april 2012. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. Konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter la 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen).[79]
Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013 på oppdrag av Miljøverndepartementet å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. Utredningen anbefaler at noen av de samfunnsøkonomiske utredningene i konseptvalgutredningen gjøres på nytt. Bygningenes kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdi er ikke svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011, og særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning ved at den ble stående etter bombeangrepet.[80]
Dovre Group og Transportøkonomisk institutt la 17. februar 2014, på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fram en rapport med ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen for et fremtidig regjeringskvartal. I rapporten pekes det på at konseptvalgutredningen har prioritert de vurderingskriteriene som er brukt, som grunnlag for å anbefale riving av Høyblokken. Det er det ikke faglig grunnlag for. Beslutningstakernes vurdering av prioriteringen var ikke kjent. De kan vurdere verneverdien som viktigere enn konseptvalgutrederne. På den annen side peker kvalitetssikrerne på at samfunnsøkonomisk kostnad ved bevaring trolig er høyere enn antatt i konseptvalgutredningen, og muligheten for realisering av et samlokalisert regjeringskvartal over lang tid er større ved riving, uten at forfatterne av rapporten har faglig grunnlag for å veie dette opp mot verneverdi. Kvalitetssikringsrapporten anbefaler et lengre tidsperspektiv enn konseptvalgutredningens 50 år, og en konsentrert utbygging i det eksisterende regjeringskvartalet.[81]
I årene før angrepet ble det vedtatt at Grubbegata skulle stenges fra Høyesteretts plass til Hospitalsgata av hensyn til sikkerheten for regjeringsbygningene.[82]
Regjeringen kunngjorde 25. mai 2014 at den har besluttet konsept og hovedmodell for det nye kvartalet. Det blir det såkalte «Konsept Øst».[6] Dette innebærer at H-blokken bevares, mens S-blokken, Y-blokken og R4 rives. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet, slik at alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet vil ha lokaler i kvartalet.[83] Det er i utredningene forutsatt 5700 arbeidsplasser i 2014. Tidsanslag for vedtatt reguleringsplan er 2016, for bygging årene 2023 til 2025. Det nye regjeringskvartalet etter konsept øst vil strekke seg fra Høyesteretts plass til Kristparken, i øvre del av Grubbegata bare på østsiden. Det innebærer at bygninger kan bli plassert på Hammersborg torg.
I januar 2015 startet arbeidet med statlig reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet.[84]
I april 2019 startet rivingen av Regjeringsbygg 4 og Møllergata 17.[85]
1. juli 2024 stenges Ring 1 mellom Oslo Spektrum og St. Olavs gate for all biltrafikk. Veien holdes stengt i tre år.
Årsaken er at Hammersborgtunnelen skal bygges om og senkes under det nye regjeringskvartalet. Samtidig skal Vaterlandstunnelen oppgraderes.
Det er anslått at 17 400 busser, lastebiler og biler går gjennom tunnelene daglig. Stengingen av tunnelene ventes derfor å dramatisk påvirke trafikken i sentrum av hovedstaden.[86]
Midlertidig og permanent minnested etter 22. juli
[rediger | rediger kilde]I februar 2014 ble det lagt fram forslag til nasjonale minnesteder etter hendelsene 22. juli. En midlertidig minneutstilling ble åpnet 22.07.2015,. Et permanent minnested bygges sammen med gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, med beregnet ferdigstilling en gang fra 2020 til 2022.[87] Svenske Jonas Dahlberg vant konkurransen om å lage minnestedene. Stein og vegetasjon fra kuttet ved Sørbråten, minnestedet nær Utøya, vil bli brukt som materiale for både midlertidig og permanent minnested. Det permanente minnestedet vil være et amfi ved Høyblokken, på vestsiden mellom bygningen og Akersgata.[88]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (17. februar 2014). «Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Pedersen, side 85
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (17. februar 2014). «Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Riksantikvaren - direktoratet for kulturmiljøforvaltning». 17. september 2019. Besøkt 15. april 2024.
- ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (17. februar 2014). «Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ a b Et framtidsrettet regjeringskvartal. Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. regjeringen.no[død lenke] (besøkt 25. mai 2014)
- ^ Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bind III, side 148. Oslo, Aschehoug, 1917
- ^ Se Roede 2010. NB! registeret oppgir at kvartalet ligger oppe på Hammersborghøyden, men det må være feil.
- ^ «Statsbygg». www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Elisabeth Seip (red.): Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Serien Norske arkitekter. Oslo, Pax, 2007, side 55. ISBN 978-82-530-3064-7
- ^ Stokke, side 105 og 107 og Pedersen, side 150-60.
- ^ Roede 2011, side 37 og 38
- ^ Oslo byleksikon side 42 og Helland, side 147-48
- ^ Oversikt over statens eiendommer. Særskilt vedlegg til Prop. 1S (2009–2010) for FAD, side 196-7[død lenke] (besøkt 8. november 2011) og Fakta om Regjeringskvartalet, side 1. Her er Grubbegata 1 tatt med i Regjeringskvartalet, selv om det ikke alltid gjøres i kildene. Oslo byleksikon tar ikke med Gamle regjeringsbygning i Regjeringskvartalet, men det strider mot gjengs bruksmåte av begrepet. Antall etasjer oppgis forskjellig i ulike kilder, her er brukt Fakta... I Prop 1S er sannsynligvis alle kjeller- og loftsetasjer regnet med, for her oppgis Høyblokken til 20, Y-blokken 8, S-blokken 10, R4 11 og R5 14. Kvadratmetertall er tatt fra Prop 1S, som oppgir nøyaktig tall, bortsett fra Møllergata 19 og Grubbegata 1, som er fra Fakta.. Kvadratmetertall er fra Fem forslag til nytt regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), side 21. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
- ^ Fakta om Regjeringskvartalet, side 1. I tillegg er tatt med R6 med 215 500 m² og ca. 430 arbeidsplasser.
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Roede 2011, side 36
- ^ Risåsen, side 37
- ^ Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted se under Eksterne lenker, artikkel Regjeringsbygningen
- ^ Pedersen, side 114
- ^ «Arc! nouveau - Finansdepartementet, Akersgaten 42». www.artemisia.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Roede 2010, avsnittet «Den første regjeringsbygningen», og Roede 2011, side 37.
- ^ Stokke, side 100-101, Bruun, side 70 og Risåsen, side 34
- ^ «Oslo kommune - Startsiden». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 15. april 2024.
- ^ Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4
- ^ Bruun, side 70 og Helland, side 146-47.
- ^ a b c d e f g h i Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (8. mars 2024). «Om byggeprosjektet». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Regjeringshøyblokken bygges.». www.oslobilder.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Bruun, side 210. Stokke, side 107, oppgir 15 etasjer i 1958. 17 etasjer i dag oppgis av Registreringer av høyhus, se side 3. Dokument fra 2002 til Oslo kommunes Høyhusutredning (besøkt 22. november 2011). Bruun og Oslo byleksikon oppgir 12 etasjer i 1958, men denne opplysningen må være feil. Se bilde av Høyblokken før de to nye etasjene ble bygget på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)
- ^ a b Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-5
- ^ Stokke, side 107
- ^ NB! registeret, se kapittel Beskrivelse.
- ^ Pedersen, side 151 og 184
- ^ Se bilde 1 og bilde 2 av gjennomkjøringen på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)
- ^ Bruun, side 210, Risåsen, side 41, Arkitekt Erling Viksjø, side 10, 12, 20 og 22, Pedersen, side side 180-90 (184-86 om sandblåsingen) og Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre. Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 353. ISBN 82-521-5748-3.
- ^ Elton, side 55
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt, 2006, side 420. ISBN 82-7935-127-2
- ^ Roede 2011, side 40-41 og Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29. I samme nummer av Arkitektur N side 30-31 finnes opptrykk av debatten om ny regjeringsbygning i Byggekunst 5/1940 side 47 og 56, blant annet refereres at Oslo arkitektforening vedtok å be regjeringen finne ny tomt og skrive ut ny konkurranse, fordi tomten var uegnet.
- ^ Edgeir Benum: Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager. Oslo bys historie, bind 5, 1994, side 12 og 354. ISBN 82-02-12305-4
- ^ a b «Statsbygg». www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «404-side - Riksantikvaren». 17. desember 2019. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én». www.aftenposten.no. 12. november 2019. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Slik skal Picasso-kunsten skjæres løs fra Y-blokken». www.aftenposten.no. 17. mars 2020. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Møllergata 19». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Trohaug, Hallvard (27. januar 2023). «Erling Viksjø». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 15. april 2024.
- ^ Engh og Gunnarsjaa, side 42 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-2
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Bruun, side 50 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4
- ^ Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 91
- ^ Elton, side 26 og 28
- ^ Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 91
- ^ Peter Butenschøn og Tone Lindheim: Det nye Oslo. Ideer og prosjekter for bykjernen. Oslo, Dreyer, 1987, side 90. ISBN 82-09-10458-6
- ^ Elton, side 58-59
- ^ Elton, side 38 og 40
- ^ Risåsen, side 41-42, Stokke, side 111 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
- ^ Oslo byleksikon, side 42
- ^ Tom Andersen. «Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo». Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Arc! - Togahjørnet, Teatergaten 2». www.artemisia.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Karl Otto Ellefsen: «Narrativt vern.» Arkitektur N, 1/2008, side 52-59. Om dette se også Roede 2010, avsnitt Ny bevaringsstrid: R5.
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Statsbygg» (PDF). www.statsbygg.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Regjeringsbygning 6 (R6) Arkivert 11. oktober 2011 hos Wayback Machine. og Utvidelse av Regjeringskvartalet, begge Statsbyggs hjemmeside Arkivert 10. november 2011 hos Wayback Machine.. Om kostnader m.m. se Nytt regjeringsbygg med kostnadssprekk på 100 millioner. nrk.no, 7. juni 2011. (alle besøkt 22. november 2011).
- ^ Brosjyren Kunst i R6. KORO, 2012, side 4 og 6
- ^ «Keysers gate 8.». oslobilder.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Om stein: Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo, se under Keysers gate 8. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted (besøkt 18. august 2014), se ellers Roede 2010, avsnitt Regjeringsbygg 6 og Statsbygg hjemmeside
- ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (15. juni 2012). «Helse- og omsorgsdepartementet flytter». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Regjeringskvartalet R6 Kunstplan, del 1 (hoveddel)» (PDF). Besøkt 16. april 2024.
- ^ R6. KOROs hjemmeside Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 22. november 2011)
- ^ Dancin and Fiddlin Fool (23. juli 2009). «AURORA Knut Steen, no date given». Besøkt 15. april 2024.
- ^ NB! registeret, se kapittel Nasjonal betydning
- ^ «Riksantikvaren - direktoratet for kulturmiljøforvaltning». 17. september 2019. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Et eksempel er Nils Anker: Et hus til ettertanke. Aftenposten, 10. november 2011 (besøkt 22. november 2011)
- ^ Oslo: Går mot riving av Høyblokken – uansett utfallet av Statsbyggs rapport. Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine. Fortidsminneforeningens hjemmeside, desember 2011. (besøkt 19. desember 2011)
- ^ Informasjon til ansatte i Regjeringskvartalet. Departementenes servicesenter, 25. juli 2011. Arkivert 2. juni 2015 hos Wayback Machine. og Arbeidet i Regjeringskvartalet etter 22/7. Faktaark. Statsbygg, 2011 Arkivert 21. januar 2021 hos Wayback Machine. (begge besøkt 19. desember 2011)
- ^ Departementenes midlertidige adresser. regjeringen.no, oppdatert 10. oktober 2011 Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 22. november 2011)
- ^ Fem forslag til nytt regjeringskvartal. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
- ^ Anbefaler bevaring av Høyblokka. Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013. Ombakgrunnen for Riksantikvarens utredning, se også Vi vil utrede Høyblokka på nytt. Riksantikvarens nettsted, 19. september 2013 (begge besøkt 11. oktober 2013)
- ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (17. februar 2014). «Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ «Oslo kommune - Startsiden». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 15. april 2024.
- ^ Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringskvartal. Faktaark fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. 3 sider, pdf (besøkt 25. mai 2014)
- ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (30. januar 2015). «Arbeidet med statlig reguleringsplan for regjeringskvartalet i gang». Regjeringen.no. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Johannessen, Tuva Strøm (2. april 2019). «Nå starter rivingen av Regjeringskvartalet». Tu.no (på norsk). Besøkt 15. april 2024.
- ^ AS, TV 2 (7. mars 2024). «Her stenges veien i tre år». TV 2. Besøkt 15. april 2024.
- ^ Slik kan 22. juli-minnestedet se ut. Aftenposten, 22. februar 2014 (besøkt 22. februar 2014)
- ^ Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg skal lage Minnesteder etter 22. juli. KOROs (Kunst i Offentlige Rom) hjemmeside, 27. februar 2014 Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine. og Johan Dahlbergs konkurranseutkast. Pdf, 12 sider Arkivert 13. juni 2015 hos Wayback Machine. (begge besøkt 27. februar 2014)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anbefaler bevaring av Høyblokka. Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013. Gjennomgår kriterier for vern og bygningenes og Regjeringsparkens verneverdi. Oppsummering og lenke til selve utredningen (pdf, 134 sider) (besøkt 11. oktober 2013)
- Arkitekt Erling Viksjø. Oslo, Norsk arkitekturmuseum, uten år. ISBN 82-91773-04-1. Gir mye informasjon om utvikling av naturbetongen og Regjeringskvartalets betydning i Viksjøs karriere.
- Beskrivelse av verneforslag for regjeringskvartalet og Victoria terrasse. Høring av delplan av Landsverneplan for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 22. juni 2010. FAD og Statsbygg, 55 sider (besøkt 27. juni 2013). Dokumentet inneholder mange gode bilder og detaljert tekst om bygningene, særlig om hva som er bevart av opprinnelig utforming (besøkt 25. mai 2014)
- Bruk av stein i Regjeringskvartalet. Geologiprofessor Tom Andersens hjemmeside. Se i venstre meny: Akersgata 59, Finansdepartementet, Grubbegata 1, Johan Nygaardsvolds plass, Møllergata 17, Teatergata 2 (besøkt 25. mai 2014)
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 50, 70, 210. ISBN 978-82-573-1945-8 (besøkt 27. juni 2013)
- Lars Elton: Regjeringskvartalet 1906-1996. The Government Administration Complex 1906-1996. Oslo: Statsbygg, 1996. 63 sider. Parallell norsk og engelsk tekst. Rikt bildemateriale fra interiørene.
- Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82-00-05961-8
- Erling Viksjø og Regjeringsbygningen. Nasjonalmuseets nettutstilling med tekst og mange bilder av Høyblokken, eksteriør og interiørene Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. (besøkt 27. juni 2013)
- Fakta om regjeringskvartalet. Statsbyggs hjemmeside (besøkt 27. juni 2013)
- Arne Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge. Oslo, Abstrakt, 2002, side 91-92. ISBN 82-7935-031-4
- Fem forslag til nytt regjeringskvartal (konseptvalgutredningen). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
- NB! registeret. Riksantikvaren. Velg Oslo / Regjeringskvartalet i menyen. Pek på kapitteloverskriftene under Innhold. (besøkt 27. juni 2013)
- Oslo byleksikon, 2010-utgaven s. 42, 154-55, 461-62
- Oversikt over statens eiendommer. Særskilt vedlegg til Prop. 1S (2009–2010) for FAD, side 196-7[død lenke] (besøkt 27. juni 2013)
- Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie». I: Akersgaten. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967, side 84-89 og 114-18 (Gamle regjeringsbygning) og 142-60 og 180-91 (Høyblokken)
- Geir Thomas Risåsen: Staten bygger. Oslo, Forlaget Press / Statsbygg, 2003, side 34-43. ISBN 7547-113-3
- Regjeringskvartalets framtid. Pressemelding fra Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet, 26. januar 2012. Inneholder linker til utredningene og bakgrunndokumentene som vil være beslutningsgrunnlag når regjeringen skal bestemme videre bruk og ev. riving av bygninger i Regjeringskvartalet. (besøkt 27. juni 2013)
- Lars Roede: Regjeringskvartalet: fra R1 til R6. Fra lånte lokaler i Dronningens gate til 170.000 kvm bygningsareal. Historien om Regjeringskvartalet. Foredrag 10. juni 2010. Statsbyggs hjemmeside (besøkt 27. juni 2013). Basert på artikkelen har Roede skrevet artikkelen «Bomebemål: Regjeringskvartalet.» I: Fremtid for fortiden, 2-3/2011, side 34-45
- Erik Rolfsen: «Bygg for regjeringskontorer». I: Byggekunst 1-1959, s. 8.
- Perann Sylvia Stokke: «Bygg for beslutninger.» I: Ulf Grønvold (red.): Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn 1905-2005. Oslo, Pax, 2005, side 100-102 (Gamle regjeringsbygning), 105-7 (Høyblokken), 109 og 111 (R5) og 111-12 (Regjeringsparken). ISBN 82-530-2758-3
- Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». I: Byggekunst 1-1959, s. 3-5.
- Hugo Lauritz Jenssen Høyblokken : en bygningsbiografi Forlaget Press 2013 ISBN 978-82-7547-577-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Regjeringskvartalet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Regjeringskvartalet. Temaside, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (besøkt 25. mai 2014)
- Fremtidens regjeringskvartal. Regjeringens blogg. FAD, 26. januar 2012. Regjeringen opprettet 26. januar 2012 en blogg for å tilrettelegge for diskusjon om Regjeringskvartalets fremtid frem til 1. april 2012. Inneholder link til mange dokumenter om prosessen før regjeringen beslutter hva som skal skje med kvartalet (besøkt 27. juni 2013)
- Regjeringskvartalet i openstreetmap.org (besøkt 27. juni 2013)
- oslobilder.no har mange bilder på søkeordene regjeringskvartalet, regjeringsbygningen, teatergata 2, møllergata 19, arne Garborgs, Grubbegata, keysers gate (besøkt 19. august 2014)
- «DigitaltMuseum: Søk: 'regjeringskvartalet', 395 treff per desember 2013». DigitaltMuseum. Besøkt 15. desember 2013.
- Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted (besøkt 18. august 2014)
