Rutevinger

Rutevinger
Euphydryas maturna
Nomenklatur
Melitaeini Newman, 1981
Populærnavn
rutevinger
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Flikvinger
Underfamilie		Nymphalinae
Økologi
Antall arter:		ca. 230, fire arter i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Chlosynina Euphydryina Gnathotrichina Melitaeina Phyciodina

Mørk rutevinge (Melitaea diamina)

Prikkrutevinge, Melitaea cinxia

Rutevinger (Melitaeini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer fire arter i Norge.

Utseende

Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del, men er ofte gul- eller rødaktig med et mørkt nettmønster. Noen har også mørk grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete.

Levevis

Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver.

Metapopulasjoner

Arten prikkrutevinge (Melitaea cinxia) har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.

Mange truede arter

Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. Et kjent eksempel er den sterkt truede, nordamerikanske arten Euphydryas editha. I Norge regnes prikkrutevingen som truet.

Systematisk inndeling / norske arter

Anthanassa ardys (Phyciodina)

Eresia eunice (Phyciodina). Denne arten etterligner giftige sommerfugler i gruppene Ithomiini eller Heliconiini

Chlosyne lacinia (Chlosynina)

Texola elada (Chlosynina)

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
                          • Underfamilien Nymphalinae Swainson, 1827
                            • rutevinger, Melitaeini Newman, 1869 – ca. 230 arter, alle verdensdeler
                              • Euphydryina – bare én slekt
                                • Slekten Euphydryas Scudder, 1872 – 14 arter, Holarktisk, tre arter i Norden:
                                  • Iduns rutevinge, Euphydryas iduna (Dalman, 1816) – finnes fra Nordland og nordover i Norge
                                  • Euphydryas maturna (Linnaeus, 1758) – finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge
                                  • Euphydryas aurinia (Rottemburg, 1775) – finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge
                              • Phyciodina – vel 100 arter, de fleste i Sør-Amerika. Tidligere ble alle regnet til slekten Phyciodes.
                                • Slekten Anthanassa Scudder, 1875 – 16 arter
                                • Slekten Antillea Higgins, 1959 – 2 arter
                                • Slekten Atlantea Higgins, 1959 – 2 arter
                                • Slekten Castilia Higgins, 1981 – 13 arter
                                • Slekten Dagon Higgins, 1981 – 3 arter
                                • Slekten Eresia Boisduval, 1836 – 18 arter
                                • Slekten Janatella Higgins, 1981 – 3 arter
                                • Mazia amazonica (Bates, 1864)
                                • Slekten Ortilia Higgins, 1981 – 9 arter
                                • Slekten Phyciodes Hübner, 1819 – 11 arter
                                • Phystis simois (Hewitson, 1864)
                                • Slekten Tegosa Higgins, 1981 – 15 arter
                                • Slekten Telenassa Higgins, 1981 – 8 arter
                                • Tisona saladillensis (Giacometti, 1911)
                              • Gnathotrichina – fire arter i to slekter, Sør-Amerika
                                • Slekten Gnathotriche Felder & Felder, 1862 – 2 arter
                                • Slekten Higginsius Hemming, 1964 – 2 arter
                              • Melitaeina – bare én slekt
                                • Slekten Melitaea Fabricius, 1807 – ca. 90 arter
                                  • Prikkrutevinge, Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) – bare langs kysten på Sørøst-landet i Norge
                                  • Mørk rutevinge, Melitaea diamina (Lang, 1789) – finnes spredt nord til Møre og Romsdal
                                  • Melitaea britomartis Assmann, 1847 – finnes lokalt i Sverige, ikke i Norge. Sjelden og truet.
                                  • Marimjellerutevinge, eller vanlig rutevinge, Melitaea (=Mellicta) athalia (Rottemburg, 1775) – utbredt over det meste av Norge
                              • Chlosynina – ca. 35 arter, Amerika
                                • Slekten Chlosyne Butler, 1870 – 26 arter
                                • Dymasia dymas (Edwards, 1877)
                                • Microtia elva Bates, 1864
                                • Poladryas minuta (Edwards, 1861)
                                • Slekten Texola Higgins, 1959 – 2 arter

Kilder

• Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z.(2006) Melitaeini på Tree of life
• Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3

Eksterne lenker

• (sv) Rutevinger hos Dyntaxa
• (en) Rutevinger hos Fauna Europaea
• (en) Rutevinger hos Fauna Europaea
• (en) Rutevinger hos ITIS
• (en) Rutevinger hos NCBI
• (en) Kategori:Melitaeini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Melitaeini – detaljert informasjon på Wikispecies
• Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Norges sommerfugler