Senior-senator

Senior-senator og junior-senator er navn som ofte benyttes i amerikanske medier til å beskrive amerikanske senatorer; den av de to senatorer fra en delstat som har lengst (uavbrutt) ansiennitet har hevd på å bli referert til som «senior» senator, og den andre blir referert til som «junior» senator. Hvis begge er innvalgt samtidig (for eksempel én i et ordinært valg og den andre samtidig for å fylle plassen etter en senator som har fratrådt sitt verv), vil den som velges for en full periode være senior.

Det er ingen nedfelte forskjeller i rettigheter eller makt, selv om senatets regler gir mer makt til senatorer med lenger ansiennitet. Generelt sett vil senior-senatorer ha mer makt, men det å være medlem av majoritetspartiet er likevel en viktigere fordel enn å være senior.

Noen av frynsegodene ved ansiennitetsfordel i USAs senat:

• Senatorer gis forskjellsbehandling ved tildeling av komitéplasser basert på ansiennitet. Selv om komitéleder er en valgt stilling, blir vervet tradisjonelt gitt til den senatoren i komitéen fra majoritetspartiet som har lengst ansiennitet. «Ranking member» (fremstående medlem, også kalt viseformann i enkelte spesialkomitéer) i en komité følger deretter og er den senatoren fra minoritetspartiet med lengst ansiennitet.
• Den senior-senator fra majoritetspartiet med samlet lengst ansiennitet blir vanligvis utpekt til president pro tempore som primært er en ærestittel men rangerer som nummer tre i rekkefølgen til å tre inn i vervet som USAs president, etter visepresidenten og Speaker of the House.
• Større ansiennitet gjør det mulig for en senator å velge seg en pult lenger foran i senatskammeret.

Lenger ansiennitet medfører tradisjonelt større innflytelse. Som en følge av det er det nokså vanskelig for de medlemmer med kort ansiennitet i begge kongressforsamlingene å ha særlig stor innflytelse på den politikk som føres.

Eksterne lenker

• «A Chronological List of United States Senators 1789-Present». USAs senat. 2006. Besøkt 1. november 2006.