Sogn (distrikt)

Sogn er vist i gult, Sunnfjord i rødt og Nordfjord i blått

Sogn er et distrikt i Vestland fylke som dekker områdene rundt Sognefjorden. Det opprinnelige navnet på området var Sygnafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. Det omfatter tolv kommuner med til sammen 37 552 innbyggere^[1] og et areal på 10 672 km²^[2] som utgjør 34 % av folkemengden og 57 % av arealet i fylket.

Folk fra Sogn kalles for sogninger og snakker sognemål, som tilhører gruppen sørvestlandsk a-mål. Sognebunaden kommer fra området. Sogndalsfjøra, Øvre Årdal og Høyanger er de største tettstedene. Fylkesadministrasjonen ligger på Hermansverk i Leikanger.

Distriktet rundt Sognefjorden har mange berømte reisemål: Norsk bremuseum og Jostedalsbreen, Flåmsbanen og den UNESCO-listede Nærøyfjorden i Aurland, og stavkirkene i Borgund, Undredal og Urnes. Området er også kjent for fruktdyrking, og lakseelver, med Lærdalselva som mest kjent. På Lærdalsøyri ligger strandsitterstedet Gamle Lærdalsøyri med 161 bygninger fra 17- og 1800-tallet.

Geografisk og administrativ inndeling

«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:

«Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»^[3]

I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.^[4]^[5] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.^[6]^[7] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.^[8] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.^[9] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.^[10]

Noen kilder regner Vik og Balestrand samt Fjærland som beliggende i Ytre Sogn.^[11]

Kommuner i Sogn

Sogn er inndelt i 12 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Målform
4635	Gulen kommune	Gulen Gulen	Eivindvik	597,21	Nynorsk
4636	Solund kommune	Solund Solund	Hardbakke	228,24	Nynorsk
4637	Hyllestad kommune	Hyllestad Hyllestad	Hyllestad	258,91	Nynorsk
4638	Høyanger kommune	Høyanger Høyanger	Høyanger	905,41	Nynorsk
4639	Vik kommune	Vik Vik	Vikøyri	833,33	Nynorsk
4640	Sogndal kommune	Sogndal Sogndal	Sogndalsfjøra	1 257,89	Nynorsk
4641	Aurland kommune	Aurland Aurland	Aurlandsvangen	1 467,61	Nynorsk
4642	Lærdal kommune	Lærdal Lærdal	Lærdalsøyri	1 342,47	Nynorsk
4643	Årdal kommune	Årdal Årdal	Årdalstangen	976,54	Nynorsk
4644	Luster kommune	Luster Luster	Gaupne	2 706,22	Nynorsk

Kommuneinndelingshistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Askvoll, Eivindvik, Lavik, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Luster, Jostedal og Hafslo. Av Leikanger ble Balestrand skilt ut som egen kommune i 1858. Av Eivindvik (fra 1890 kalt Gulen) ble Brekke skilt ut som egen kommune i 1850 (forent med Lavik 1861–1904), og Solund skilt ut som egen kommune (Utvær) i 1858. Samme år ble Kyrkjebø skilt ut som egen kommune (Klævold) av Lavik. Av Askvoll ble Hyllestad skilt ut som egen kommune i 1862. Av Lærdal ble Årdal skilt ut som egen kommune i 1860, og Borgund i 1864. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Jostedal og Hafslo innlemmet i Luster. I 1964 ble Brekke innlemmet i Gulen. Samme år ble Kyrkjebø og Lavik kommuner gjenforent til Høyanger kommune, og Borgund gjeninnlemmet i Lærdal kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1960-årene ble det også gjennomført en rekke grensejusteringer. 1. januar 2020 ble Balestrand og Leikanger slått sammen med Sogndal til nye Sogndal kommune.

Andre administrative inndelinger

Distriktet utgjorde forhenværende Sogn fogderi.
Gulen er medlem av Regionrådet Nordhordland, Solund, Hyllestad og Høyanger av Fjordane IPR og de øvrige kommunene av Sogn regionråd.
Alle kommunene i Sogn hører til Sogn og Fjordane tingrett i Gulating lagdømme og Vest politidistrikt.
Gulen og Solund hører til Nordhordland prosti, Hyllestad og Høyanger til Sunnfjord prosti, de øvrige kommunene til Sogn prosti, alle i Bjørgvin bispedømme.
Helse Førde dekker alle kommunene i fylket.

Tettsteder

Tettsteder i Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[12]

Sogndalsfjøra – 4 324 (Sogndal)
Øvre Årdal – 3 082 (Årdal)
Høyanger – 1 931 (Høyanger)
Hermansverk/Leikanger – 2 208 (Sogndal)
Årdalstangen – 1 369 (Årdal)
Viksøyri – 1 212 (Vik)
Gaupne - 1 282 (Luster)
Lærdalsøyri – 1 154 (Lærdal)
Kaupanger – 1 075 (Sogndal)
Aurlandsvangen - 589 (Aurland)
Balestrand – 782 (Sogndal)
Kjørnes – 939 (Sogndal)
Hafslo – 1 129 (Luster)
Seimsdalen – 413 (Årdal)
Austreim – 347 (Høyanger)
Eivindvik – 316 (Gulen)
Byrknes – 297 (Gulen)
Hardbakke – 280 (Solund)
Kyrkjebø – 229 (Høyanger)

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sogn i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[13]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Aurland	1 364	1 988	2 672	2 746	2 364	1 812
Balestrand	1 250	1 613	2 287	2 381	2 176	1 502
Gulen	1 936	2 303	3 556	4 198	3 701	2 478
Hyllestad	1 218	1 367	2 288	2 475	2 151	1 531
Høyanger	1 352	1 522	2 445	2 883	5 667	4 631
Leikanger	1 076	1 377	1 886	2 030	2 080	2 204
Luster	3 966	5 157	8 494	6 819	6 553	4 962
Lærdal	1 488	1 981	3 858	2 948	2 488	2 175
Sogndal	2 302	2 742	3 990	3 484	3 755	6 581
Solund	855	1 022	1 589	1 936	1 847	927
Vik	1 866	2 487	3 533	3 827	3 416	2 918
Årdal	693	924	1 804	1 299	3 758	5 722
Sogn	19 366	24 483	38 402	37 026	39 956	37 443

Offentlig kommunikasjon

I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet.

Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til Myrdal på Bergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune.

Ellers har NOR-WAY Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim.

En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er Fodnes – Manheller, Hella – Vangsnes, Hella – Dragsvik og Opedal – Lavik

Daglig båtrute mellom Sogn, Nordfjord og Bergen

Historie

Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge.

Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Fjordane) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919.

Severdigheter

Noen kjente sogninger

Harald Gullskjegg, konge over Sogn
Joachim de Knagenhielm, jurist og amtmann
Gjest Bårdsen, forbryter og forfatter
Ole Elias Holck, offiser og eidsvollsmann
Peder Pederssønn Hjermann, bonde og eidsvollsmann
Peder Furubotn, politiker
Kjell Bondevik, politiker, skolemann og folklorist
Håkon Randal, politiker og fylkesmann
Einar Førde, politiker og kringkastingssjef
Liv Signe Navarsete, politiker
Geir Mo, politiker og generalsekretær i Frp
Olav Stedje, sanger og låtskriver
Ingvar Stadheim, fotballtrener
Ragnhild Sælthun Fjørtoft, kanalvert på NRK
Sylfest Lomheim, språkviter og direktør i Språkrådet
Sigurd Eldegard, dramatiker, skuespiller, teatersjef og musiker
Erling Lægreid, journalist og forfatter
Tone Damli
Eva Weel Skram
Olav Stedje

Referanser

^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
^ Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518.
^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad.
^ Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937.
^ Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110.
^ Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget.
^ Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797.
^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318.
^ Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

Eksterne lenker

(no) Sogn Regionråd på nett
(no) Turistinformasjon for Sogn

[1] Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016

[2] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.

[Helland-3] Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.

[4] Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518.

[5] Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad.

[6] Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937.

[7] Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110.

[8] Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget.

[9] Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797.

[10] Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318.

[geografisk-11] Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.

[tettstedstall-12] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

[13] SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]