Sosial kognisjon

Sosial kognisjon er studiet av de mentale prosessene involvert i å oppfatte, gi oppmerksomhet til, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden. Begrepet ble først anvendt av Heider (1944), men ble ikke tatt i vanlig bruk før etter den kognitive revolusjonen i psykologi.

Sosial kognisjon tilhører ved siden av sosialpsykologi derfor også kognitiv psykologi, som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet. Både sosial kognisjon og kognitiv psykologi fokuserer på mentale skjemaer som representerer kunnskap. Disse er organisert i nettverk i minnet og kan aktiveres eller deaktiveres på grunn av assosiasjoner eller aktualitet. Temaer omfattet innenfor sosial kognisjon kan innebære fordommer, holdninger, ideologi, attribusjon, overtalelse, markedsføring, konflikt og samarbeid.

Litteratur

• Moscowitz, G.: Social Cognition: Understanding Self and Others (Texts in Social Psychology). Guilford Press 2004.
• Fiske, S., Taylor, S.: Social Cognition, From Brains to Culture. McGraw-Hill Humanities/Social Sciences/Languages 2007.
• Valsiner, J.: ‘Social organization of cognitive development, Internalization and externalization of constraint systems,’ In Demetriou, et al., (eds.), Neo-Piagetian Theories of Cognitive Development. Routledge New York 1992.