Hopp til innhold

Stanislas Dehaene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stanislas Dehaene
FødtStanislas Pierre Joseph Dehaene
12. mai 1965[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Roubaix (Nord, Frankrike)
BeskjeftigelseHjerneforsker, psykolog, universitetslærer, Director of Research at CNRS Rediger på Wikidata
Embete
  • President (conseil scientifique de l'Éducation nationale, 2018–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1989) (avhandling bedømt av: École des hautes études en sciences sociales, studieretning: psykologi)[2]
Utdannet vedÉcole normale supérieure
École des hautes études en sciences sociales[2]
Doktorgrads-
veileder
Jacques Mehler (1989) (avhandling bedømt av: École des hautes études en sciences sociales, studieretning: psykologi)[2]
EktefelleGhislaine Dehaene-Lambertz (1987–)[3][4]
NasjonalitetFrankrike[1]
Medlem avDet franske vitenskapsakademiet
Det pavelige vitenskapsakademi
Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[5]
conseil scientifique de l'Éducation nationale (2018–)[6]
National Academy of Sciences (2010–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2011)[7]
The Brain Prize (2014)[8]
Jean-Louis Signoret-prisen (2001)
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (2015)[9]
Inserm Grand Prix (2013) (neste: Anne Dejean-Assémat, forrige: Philippe Sansonetti)[10]
C.L. de Carvalho-Heineken Prize for Cognitive Science (2008) (neste: Michael Tomasello, forrige: John Robert Anderson)[11]
CSS Fellow
Offiser av Æreslegionen (2021)[12][7]
Rumelhart Prize (2020)
Atkinson Prize in Psychological and Cognitive Sciences (2024)[13]
Æresdoktor ved École des hautes études commerciales de Paris
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (2008)

Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris.

Han studerte matematikk ved École Normale Supérieure i Paris og fortsatte med å st doktorgrad i 1989 i kognitiv vitenskap ved École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Deretter arbeidet han ved Service Hospitalier Frederic Joliot del Commissariat à l'Energie Atomique ved senteret for «brain imaging» ved Orsay, og i 2005 ble han professor og innehaver av den nyopprettede lærestol i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France.

I sin forskning har Stanislas Dehaene kombinert eksperimentell kognitiv psykologi, nevropsykologi og matematiske modeller for å avdekke de celebrale mekanismer hva gjelder enkelte viktige felter av menneskelig viten: Matematikk, språkutvikling og gjenkjennelse. Takket være hans innfallsvinkel er det gjort store fremskritt i forståelsen av menneskets kognitive kapasitet, de tilknyttede patologier, deres tilblivelse og deres utvikling. Professor Dehaene ble medlem av det franske Académie des Sciences i Paris og mottok i 2002 Pius XIs medalje fra Det pavelige vitenskapsakademi. I november 2008 ble han medlem av sistnevnte akademi.

  • Numerical Cognition. Oxford, Blackwell. ISBN 1-557-86444-6.
  • Le Cerveau en action: l'imagerie cérébrale en psychologie cognitive. Paris: Presses Universitaires de France, 1997. ISBN 2-13-048270-8.
  • La Bosse des maths. Paris: Odile Jacob, 1997. ISBN 2-7381-0442-8.
  • The number sense. New York: Oxford University Press, 1997; Cambridge (UK): Penguin press, 1997. ISBN 0-19-511004-8.
  • The Cognitive Neuroscience of Consciousness. MIT Press, 2001. ISBN 0-262-54131-9.
  • Sammen J.R. Duhamel, M. Hauser og G. Rozzolatti: From Monkey Brain to Human Brain. Cambridge, MA: MIT Press, 2005. ISBN 0-262-04223-1.
  • Vers une science de la vie mentale. Paris: Fayard, 2007. (Inaugural Lecture at the Collège de France). ISBN 2-213-63084-4.
  • Les neurones de la lecture. Paris: Odile Jacob, 2007. ISBN 2-7381-1974-3.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12390910m, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 00706358X, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.pappers.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.sciencesetavenir.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ae-info.org, AE member ID Dehaene_Stanislas[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.education.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Journal officiel de la République française, jorfsearch.steinertriples.ch, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.thebrainprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Stanislas Dehaene, Grand Prix 2013 / Histoire de l'Inserm», besøkt 6. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.legiondhonneur.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]


pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy