Hopp til innhold

Steve Howe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steve Howe
FødtStephen James Howe
8. apr. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
London[2]
BeskjeftigelseGitarist, låtskriver, komponist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBeacon High
BarnDylan Howe
Virgil Howe
NasjonalitetStorbritannia
Medlem av
8 oppføringer
Asia
Yes
The Syndicats
Tomorrow
Bodast
Musikkgruppa GTR
Anderson Bruford Wakeman Howe
Steve Howe Trio
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock[5]
InstrumentGitar[6]
Aktive år1964–
PlateselskapAtlantic Records
Nettstedhttp://www.stevehowe.com/
IMDbIMDb
Steve Howe på Commons

Stephen James «Steve» Howe (født 8. april 1947 i London i England) er en britisk gitarist og låtskriver, mest kjent som medlem i progressiv rock-bandet Yes fra 1970 til 1981, fra 1991 til 1992 og fra 1996 til dags dato. Han har også spilt i The Syndicats, Bodast, Tomorrow, Asia og GTR, samt at han hele tiden har vært en meget aktiv solo-artist.

Howe ble som ung inspirert av Les Paul og gruppen Tennessee Ernie Ford med gitaristene Speedy West og Jimmy Bryant. I tillegg var han også interessert i klassisk gitar og jazz, og han har nevnt Barney Kessel[7] som en inspirasjonskilde. Han nevner også Chet Atkins som en stor kilde til inspirasjon, og adopterte Atkins' prinsipp om at en gitarist bør kunne spille hvilken som helst stilart.[8]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Han fikk sin første gitar i julegave som 12-åring og begynte etterhvert å spille på lokale utesteder.[9] Han kjøpte sin første el-gitar i 1961.[10] I 1964 kjøpte han gitaren som skulle bli hans «varemerke», en Gibson ES-175D. Den første plateinnspillingen han gjorde, var Chuck Berrys «Maybellene» i 1964 med The Syndicats. I 1968 spilte han inn album med både Tomorrow (som først het The In Crowd) og Bodast.[8][11]

Howe takket nei til tilbud om å bli med i The Nice og Jethro Tull fordi han forventet at Bodast skulle få platekontrakt. Plateselskapet som etterhvert signerte bandet gikk kort etter konkurs. Han ble så kontaktet av Yes som trengte en erstatter for Peter Banks som hadde spilt gitar på bandets to første album.

Yes

[rediger | rediger kilde]

Våren 1970 ble Howe medlem av Yes og spilte sin første konsert med bandet i Queen Elizabeth Hall den 21. mars samme år. I august 1970 ble albumet Time and a Word utgitt, og til tross for at Howe ikke spilte på dette albumet, var han avbildet på USA-versjonen av coveret.

Howes første album for Yes var The Yes Album, der Howes elektriske og akustiske gitar ga bandet en ny dimensjon. Da Rick Wakeman kom med i bandet i 1971 og de ga ut albumet Fragile, ble fundamentet for det klassiske «Yes-soundet» lagt. Med Yes utviklet Howe sin teknikk på mange forskjellige strenge-instrumenter, blant annet pedal steelgitar, dobro, lutt, mandolin og banjo. Han skapte en ny unik stil innen rock-musikk med nye og spennende måter å gripe an instrumentene på. Med Yes' eksperimentelle stil og Howes klassisk og jazz-inspirerte teknikker ble bandet et av de ledende innen progressiv rock på 1970-tallet.[12]

Steve Howe med Yes i 2013

Asia og GTR

[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte i Yes fram til 18. april 1981, da det ble annonsert at Yes var oppløst. Yes «sto opp fra de døde» bare to år senere, men da med Trevor Rabin som gitarist. Howe konsentrerte seg nå om bandet Asia som han hadde startet sammen med Geoff Downes, John Wetton og Carl Palmer. Etter en stund sluttet Howe grunnet uoverensstemmelser med Wetton, som på den tiden hadde visse problemer med alkohol. Senere har Howe deltatt på flere gjenforeningskonserter og sågar en 25-årsjubileumsturné, samt at det er planer for fremtiden med Asia. I 1985 startet han sammen med Steve Hackett fra Genesis bandet GTR (uttales:gitar). Denne supergruppen ble kortlivet, og ga kun ut albumet GTR før både Howe og Hackett gikk tilbake til sine respektive solo-prosjekter.

ABWH, og så Yes igjen

[rediger | rediger kilde]

I 1989 spurte Jon Anderson Howe, Wakeman og Bill Bruford om de skulle prøve å spille inn noen sanger sammen. Resultatet ble gruppen Anderson Bruford Wakeman Howe som ga ut albumet med samme navn. Dette forårsaket en rettslig tvist, da enkelte konsertarrangører annonserte bandet under navnet Yes. Chris Squire hevdet at han hadde rettighetene til navnet, ettersom han ikke hadde lagt ned bandet.[13] Squire fikk rettighetene utenfor rettssalen, men snart skulle alle sår leges. I 1991 samlet de to «rivaliserende» gruppene seg til ett stort Yes, og ga ut albumet Union. Det er stor enighet innen alle de involverte Yes-medlemmene at denne platen er et produkt med uforløst potensial. For mange utenfor gruppen ville ha en finger med i spillet, og albumet ble ikke den triumfen mange ventet. Den påfølgende turneen var derimot en stor suksess.

Etter Union-turneen gikk Howe tilbake til sine solo-arbeider før han i 1995 var tilbake i bandet. Howe har spilt på alle albumene Yes har gitt ut fra og med Keys to Ascension som kom i 1996.[14]

Solo og jazz-trio, Yes og Asia

[rediger | rediger kilde]

Steve Howe har hele tiden hatt diverse prosjekter i gang, i tillegg til Yes og solokarrieren. I 2007 startet han jazz-trioen Steve Howe Trio sammen med sin sønn Dylan på trommer og med Ross Stanley på Hammond-orgel.

Howe var på høsten 2008 og tidlig i 2009 på turné med en ny inkarnasjon av Yes. Denne turneen (In The Present) ble avlyst i februar da kollega Chris Squire måtte på sykehus og operere i et ben. Den 19. mars 2009, som annonsert, startet han og de tre andre original-medlemmene i Asia «Phoenix 2009»-turneen i Moskva i Russland. Den ble avsluttet 24. april 2009, og sommeren 2009 spilte Howe både i Yes og Asia under turneen Yes with very special guests Asia.

Howe har siden 2008 igjen vært med i Yes og han var også med på Yes' Europa og USA-turneer høsten 2009 og vinteren 2010, og spilte under bandets sommerturné i USA i juni og juli 2010. Høsten 2010 gikk Howe i platestudio sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn for innspillinger til det nye Yes-albumet, Fly from Here, som ble utgitt sommeren 2011.[15]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]
  • Beginnings (1975)
  • The Steve Howe Album (1979)
  • Turbulence (1991)
  • The Grand Scheme of Things (1993)
  • Mothballs (1994, samlealbum)
  • Not Necessarily Acoustic (1994, konsertalbum)
  • Homebrew (1996)
  • Masterpiece Guitars med Martin Taylor (1996)
  • Quantum Guitar (1998)
  • Portraits of Bob Dylan (1999)
  • Pulling Strings (1999, konsertalbum)
  • Homebrew 2 (2000)
  • Natural Timbre (2001)
  • Skyline (2002)
  • Elements (2003)
  • Spectrum (2005)
  • Homebrew 3 (2005)
  • Remedy Live (2005, konsertalbum)
  • Motif (2008)
  • Homebrew 4 (2010)
  • Time (2011)
  • Homebrew 5 (2013)
  • Homebrew 6 (2016)
  • Love Is (2020)

The Steve Howe Trio

[rediger | rediger kilde]
  • The Haunted Melody (2008)
  • Travelling (2010)
  • New Frontier (2019)

med The Syndicats

[rediger | rediger kilde]
  • «Maybellene» / «True To Me» (1964, singel)
  • «Howlin For My Baby» / «(Tell Me) What To Do» (1965, singel)
  • «The Horizon» (1965, singel)

med The In Crowd

[rediger | rediger kilde]
  • «Why Must They Criticise» / «You're On Your Own» (1965, singel)
  • «Stop, Wait A Minute» / «I Don't Mind» (1965, singel)

med Tomorrow

[rediger | rediger kilde]
  • «My White Bicycle» / «Claramount Lake» (singel)
  • «Revolution» / «Three Jolly Little Dwarfs» (singel)
  • Tomorrow (1968) (nyutgitt som Tomorrow featuring Keith West i 1999)
  • 50 Minute Technicolor Dream (1998)

med Bodast

[rediger | rediger kilde]
  • The Early Years - Steve Howe with Bodast (1988)

med GTR

[rediger | rediger kilde]
  • GTR (1986)
  • King Biscuit Flower Hour (1997)

med Paul Sutin

[rediger | rediger kilde]
  • Seraphim (1989)
  • Voyagers (1995)

med Explorers Club

[rediger | rediger kilde]
  • Age of Impact (1998)

med Oliver Wakeman

[rediger | rediger kilde]
  • The 3 Ages of Magick (2001)

med Virgil Howe

[rediger | rediger kilde]
  • Nexus (2017)

med Yes

[rediger | rediger kilde]

med Anderson Bruford Wakeman Howe

[rediger | rediger kilde]

med Asia

[rediger | rediger kilde]
  • Asia (1982)
  • Alpha (1983)
  • Then & Now (1990, samlealbum med fire nye låter)
  • Aqua (1992)
  • Aura (2001)
  • Fantasia - Live in Tokyo (2007, konsertalbum)
  • Phoenix (2008)
  • Omega (2010)
  • XXX (2012)

Gjesteopptredener (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Videografi

[rediger | rediger kilde]
  • Classic Rock Legends (2002)
  • Careful With That Axe (2004)
  • Steve Howe's Remedy Live (2005)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151558, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 253110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Steve Howe (musician), SNAC Ark-ID w6hm61jj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 570, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Spectropop Remembers: Barney Kessel.
  8. ^ a b Vance, Brian. Gibson.com: "Steve Howe: The man with the guitar mind." Arkivert 9. mars 2004 hos Wayback Machine.
  9. ^ Steve Howe – Guitar Rondo: Biography (1950s) Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine..
  10. ^ Howe, Steve (1993). The Steve Howe Guitar Collection. GPI Books. s. 67. ISBN 0-87930-290-9. 
  11. ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1960s) Arkivert 7. januar 2008 hos Wayback Machine..
  12. ^ Steve Howe – Guitar Rondo: Biography (1970s) Arkivert 1. april 2007 hos Wayback Machine..
  13. ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1980s: b) Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine..
  14. ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1990s: c) Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine..
  15. ^ YesWorld.com – «YES Signs New Worldwide Recording Deal with Frontiers Records» Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steve_Howe&oldid=23622348»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy