Stillehavsmakrell
| Stillehavsmakrell | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scomber japonicus Houttuyn, 1782 | |||
| Populærnavn | |||
| stillehavsmakrell | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Piggfinnefisker | ||
| Familie | Makrellfamilien | ||
| Slekt | Scomber | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk i kystfarvann | ||
| Utbredelse: | Det indiske hav, Stillehavet | ||
Stillehavsmakrell (Scomber japonicus) er en makrellart. Spansk makrell (Scomber colias) blir ofte regnet som en underart av stillehavsmakrell, men betraktes her som en egen art.
Første ryggfinne har 9 eller 10 piggstråler. Mellomrommet mellom første og andre ryggfinne er kortere enn basis til første ryggfinne. Arten har svømmeblære. Ryggsiden har skrå sikksakk eller bølgeformede striper. Den kan skilles fra spansk makrell på at buken aldri har flekker eller bølgeformede linjer. Maksimal lengde er rundt 50 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm.
I Det indiske hav forekommer denne arten kun ved Sør-Afrikas kyst. Det har vist seg at makrellene i Rødehavet og den nordlige delen av Det indiske hav tilhører en annen art, Scomber australasicus. I farvannene rundt Australia og Indonesia er det også bare S. australasicus som forekommer, men i området fra Japan til Filippinene lever begge artene sammen. I Stillehavet forekommer stillehavsmakrell over et stort område både i den nordvestre, nordøstre og sørøstre delen. Den unngår stort sett farvann med tropisk klima.
Stillehavsmakrell lever pelagisk i kystfarvann fra overflaten ned til 250–300 m dyp. Den er en utpreget stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Andre arter kan inngå i stimene, for eksempel i det nordøstre Stillehavet bonitoen Sarda chiliensis, hestmakrellen Trachurus symmetricus og sardinen Sardinops sagax. Arten foretar lange vandringer mot nord og sør avhengig av årstidene. Gyting skjer som regel ved en vanntemperatur på 15–20 °C.
Denne arten er svært viktig for kommersielt fiske. En må være klar over at S. colias ikke er skilt ut som egen art i FAOs fangststatistikk. Det ble tatt en rekordfangst på 3 412 602 tonn i 1978, men så stupte fangstene til 963 302 tonn i 1991. I ettertid har fangstene tatt seg opp og lå i 2010 på 1 601 867 tonn. Mange ulike fiskeredskaper brukes, men det meste tas med ringnot. Fisket har størst betydning i Peru og Kina.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- B.B. Collette og C.E. Nauen (1983). FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date. FAO Fish.Synop. s. 56–58. ISBN 92-5-101381-0.
- E.A. Baker og B.B. Collette (1998). «Mackerel from the northern Indian Ocean and the Red Sea are Scomber australasicus, not Scomber japonicus». Ichtyological Research. 45 (1): 29–33. ISSN 1341-8998. doi:10.1007/BF02678572.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stillehavsmakrell – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Stillehavsmakrell i Encyclopedia of Life
- (en) Stillehavsmakrell i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Stillehavsmakrell hos FishBase
- (en) Stillehavsmakrell hos Fossilworks
- (en) Stillehavsmakrell hos ITIS
- (en) Stillehavsmakrell hos NCBI
- (en) Kategori:Scomber japonicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Scomber japonicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Scomber japonicus – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Scomber japonicus Houttuyn, 1782 Chub mackerel - FishBase
- B. Collette m.fl. (2011). «Scomber japonicus (Pacific chub mackerel)». IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 30. juli 2012.
- Scomber japonicus i FAO FishFinder