Strede
Et strede er et smalt farvann som skiller to landområder, ofte med fastland på den ene siden og en øy eller et annet fastland på den andre siden. Stredet fungerer som en naturlig forbindelse mellom to større hav- eller sjøområder.
Forskjellen fra et sund er at et sund vanligvis refererer til et smalt farvann mellom en øy og fastlandet eller mellom to øyer, mens et stred ofte forbinder to større havområder og skiller større landområder, som kontinenter eller store øyer.[1][2]
Streder har ofte stor internasjonal betydning og er viktige for global sjøfart og handel. På grunn av sin strategiske beliggenhet har mange streder vært sentrale i historiske handelsruter og politiske konflikter.
Et strede skiller ofte to kontinenter eller større landområder, og eksempler på kjente streder inkluderer Gibraltarstredet, som forbinder Middelhavet med Atlanterhavet, og Bosporosstredet som skiller den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia.
Streder er ofte dype nok for store skip og kan være avgjørende for internasjonal handel og transport. I havretten er et strede et farvann mellom to åpne hav et fritt gjennomseilingsområde for alle skip.
Politiske konflikter
[rediger | rediger kilde]Kontroll over streder har historisk sett vært gjenstand for flere konflikter, da streder kan gi både militær og økonomisk makt gjennom dominans over strategiske sjøveier.[3][4][5] Viktige streder som for eksempel Bosporos,[6] Dardanellene,[7] Gibraltarstredet,[8] og Hormuzstredet[9][10] har vært sentrale i en flere kriger og militære konflikter på grunn av deres strategiske betydning for internasjonal handel, sjøfart og geopolitisk kontroll.[11]
Havretten
[rediger | rediger kilde]Havretten, slik den er definert i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), gir regler for bruk og kontroll av internasjonale farvann, inkludert streder. Streder som forbinder to åpne hav er underlagt regler om transittpassasje (uskyldig gjennomfart),[12] som sikrer fri navigasjon for internasjonal skipsfart, selv om stredet går gjennom en stats territoriale farvann. Dette betyr at fartøy og fly har rett til å passere uten forsinkelser eller hindringer, så lenge de ikke truer sikkerheten til kyststaten.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tjernshaugen, Andreas (18. juni 2024). «strede». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ «sund». Store norske leksikon (på norsk). 1. oktober 2024. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Geopolitics of the Straits: economic challenges and prospects - Futuribles». https://www.futuribles.com/en/ (på engelsk). Besøkt 17. november 2024. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ Şener, Bülent (29. august 2024). «TARİHSEL BOYUTLARIYLA BOĞAZLAR’IN JEOPOLİTİK VE JEOSTRATEJİK ÖNEMİ». The Journal of Academic Social Science Studies. 35 (på tyrkisk). 5: 327–349. ISSN 2148-4163. doi:10.9761/JASSS2837. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Spencer Feingold, Andrea Willige (15. februar 2024). «These are the world's most vital waterways for global trade». World Economic Forum. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Kraska, James (26. november 2024). «Can Turkey Legally Close Its Straits to Russian Warships? It’s Complicated.». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Brazier, Eirik (18. juni 2024). «Gallipolifelttoget». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Security Service, MI5. «The Battle for Gibraltar». Besøkt 17. november 2024.
- ^ Ulshagen, Mats (25. oktober 2023). «Truer med å stenge Hormuz-stredet». www.klikk.no. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Solli, Morten (2. oktober 2024). «Høyspent i Midtøsten: – Da blir oljen sperret inne». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Hormuzstredet». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Henriksen, Tore (18. juni 2024). «uskyldig gjennomfart». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Henriksen, Tore (20. september 2024). «Havrettskonvensjonen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.