T-80
T-80 | |||
---|---|---|---|
Produsent | Kirov-verket, Omsktransmasj | ||
Produsert | 9 500 | ||
Designer | Nikolaj Popov, Kirov-verket | ||
Utvikler | Kirov-verket | ||
Mannskap | 3 | ||
Forgjenger(e) | T-72 | ||
Efterfølger(e) | T-90, T-80BVM | ||
Tekniske data | |||
Lengde | 7 400 | ||
Bredde | 3 400 | ||
Høyde | 2 200 | ||
Toppfart | 70 km/t | ||
Motor | Gassturbin | ||
Motoreffekt | 820 kW 1 100 hk | ||
Drivverk | Belter | ||
Hjuloppheng | Torsjonsstaver | ||
Bakkeklaring | 380 mm | ||
Vekt | 42 500 kg | ||
Maks grøftbredde | 2 850 mm | ||
Maks vadedybde | 1 800 mm (5 000 mm med forberedelser) | ||
Vertikalt hinder | 1 000 mm | ||
Klatrehelling | 60 % | ||
Sidehelling | 40 % | ||
Rekkevidde | 450 km | ||
Annet | |||
Hovedbestykning | 125 mm glattløpet kanon/rakettkaster | ||
Annen bestykning | 1×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr. | ||
Pansring | Gradert | ||
T-80 er en sovjetisk stridsvogn-serie og en moderne videreutvikling av T-64. Produksjonen startet i 1983, og den nyeste varianten T-84 blir fremdeles produsert i Ukraina. Den var den første gassturbindrevne stridsvognsserien i verden.[1]
Den har mange utvendige likhetstrekk med T-72, men er bedre pansret og mekanisk helt annerledes.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]T-80 ble utviklet ved Leningrad Kirov-fabrikken (LKZ) under ledelse av Nikolai S. Popov. Prototypen ble kalt Objekt 219 og fikk en GTD-1000T gassturbin som motor. Den kom i tjeneste i 1976.
Produksjonen ble først startet i Leningrad, men førsteutgaven ble ikke bygget i stort antall. Den ble snart fulgt av T-80B, som hadde blitt utviklet som Objekt 219R.
Siden lanseringen har T-80 blitt oppgradert mange ganger. Flere land har kjøpt inn T-80 for testing, blant annet Frankrike, Tyskland, India, Sverige, Storbritannia og USA. Kina kjøpte 200 T-80U sent i 1993. I 1999 kjøpte Kypros 41 vogner for heimevernet sitt, og disse ble levert rett fra lager i Omsk, da fabrikken hadde et antall T-80U som ikke hadde blitt levert til den russiske hæren på grunn av finansieringsproblemer. Sør-Korea mottok en rekke T-80U og T-80UD som nedbetaling av gjeld til landet.
Produksjonen av T-80 i Leningrad har nå opphørt, men fortsetter i Kharkov i Ukraina. Fra sistnevnte fabrikk har det blitt levert kjøretøyer til Pakistan.
Teknisk
[rediger | rediger kilde]Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.
Pansringen er en komposittpansring av sveiset stål og forskjellige laminater lagt lagvis.
Kanonen er en automatladet 125 mm glattløpet kanon med mulighet til å skyte blant annet APFSDS, sprenggranater, fragmentgranater, hulladningsgranater, og laserstyrte panservernmissiler som 9K112 Kobra (AT-8 Songster).
Motoren på basismodellen T-80 er en gassturbin på 1 000 hestekrefter, koblet til en manuell girkasse med fem gir framover og ett i revers. T-80U og varianter av denne har en oppgradert, nyere motor med 1250 hk.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- T-80
- T-80B
- T-80BK
- T-80BV
- T-80BVK
- T-80BVM
- T-80U
- T-80UD
- T-80UK
- T-80UM
- T-84
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den svenske Stridsvagn 103 brukte en kombinasjon av tradisjonell diesel-V6-motor og turbinmotor.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jane's Armour and Artillery, ISBN 0-7106-1542-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) T-80 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) T-80 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons