Hopp til innhold

T-80

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
T-80
ProdusentKirov-verket, Omsktransmasj
Produsert9 500
DesignerNikolaj Popov, Kirov-verket
UtviklerKirov-verket
Mannskap3
Forgjenger(e)T-72
Efterfølger(e)T-90, T-80BVM
Tekniske data
Lengde7 400
Bredde3 400
Høyde2 200
Toppfart70 km/t
MotorGassturbin
Motoreffekt820 kW 1 100 hk
DrivverkBelter
HjulopphengTorsjonsstaver
Bakkeklaring380 mm
Vekt42 500 kg
Maks grøftbredde2 850 mm
Maks vadedybde1 800 mm (5 000 mm med forberedelser)
Vertikalt hinder1 000 mm
Klatrehelling60 %
Sidehelling40 %
Rekkevidde450 km
Annet
Hovedbestykning125 mm glattløpet kanon/rakettkaster
Annen bestykning1×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr.
PansringGradert

T-80 er en sovjetisk stridsvogn-serie og en moderne videreutvikling av T-64. Produksjonen startet i 1983, og den nyeste varianten T-84 blir fremdeles produsert i Ukraina. Den var den første gassturbindrevne stridsvognsserien i verden.[1]

Den har mange utvendige likhetstrekk med T-72, men er bedre pansret og mekanisk helt annerledes.

Historie og utvikling

[rediger | rediger kilde]
T-80 på museum.

T-80 ble utviklet ved Leningrad Kirov-fabrikken (LKZ) under ledelse av Nikolai S. Popov. Prototypen ble kalt Objekt 219 og fikk en GTD-1000T gassturbin som motor. Den kom i tjeneste i 1976.

Produksjonen ble først startet i Leningrad, men førsteutgaven ble ikke bygget i stort antall. Den ble snart fulgt av T-80B, som hadde blitt utviklet som Objekt 219R.

Siden lanseringen har T-80 blitt oppgradert mange ganger. Flere land har kjøpt inn T-80 for testing, blant annet Frankrike, Tyskland, India, Sverige, Storbritannia og USA. Kina kjøpte 200 T-80U sent i 1993. I 1999 kjøpte Kypros 41 vogner for heimevernet sitt, og disse ble levert rett fra lager i Omsk, da fabrikken hadde et antall T-80U som ikke hadde blitt levert til den russiske hæren på grunn av finansieringsproblemer. Sør-Korea mottok en rekke T-80U og T-80UD som nedbetaling av gjeld til landet.

Produksjonen av T-80 i Leningrad har nå opphørt, men fortsetter i Kharkov i Ukraina. Fra sistnevnte fabrikk har det blitt levert kjøretøyer til Pakistan.

Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.

Pansringen er en komposittpansring av sveiset stål og forskjellige laminater lagt lagvis.

Kanonen er en automatladet 125 mm glattløpet kanon med mulighet til å skyte blant annet APFSDS, sprenggranater, fragmentgranater, hulladningsgranater, og laserstyrte panservernmissiler som 9K112 Kobra (AT-8 Songster).

Motoren på basismodellen T-80 er en gassturbin på 1 000 hestekrefter, koblet til en manuell girkasse med fem gir framover og ett i revers. T-80U og varianter av denne har en oppgradert, nyere motor med 1250 hk.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
T-80
T-80B
T-80BK
T-80BV
T-80BVK
T-80BVM
T-80U
T-80UD
T-80UK
T-80UM
T-84

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Den svenske Stridsvagn 103 brukte en kombinasjon av tradisjonell diesel-V6-motor og turbinmotor.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy