Tryggve Norum
Tryggve Norum | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt. 1911[1] Moss[1] | ||
Død | 31. mars 1987[2] (75 år) | ||
Beskjeftigelse | Filolog, oversetter, redaktør | ||
Nasjonalitet | Norge |
Tryggve Norum (født 8. oktober 1911 i Moss, død 1987) var en norsk lærer og teaterkritiker, mest kjent for sine mange oversettelser av romansk litteratur.
Etter examen artium 1931 og cand.philol. (norsk, historie og fransk) i 1940, fortsatte han sitt lærervirke ved Aars og Voss' skole, samt ved Vahl 1936–48. Han var teaterkritiker for Tribunen, tidsskriftet ved Folketeatret, i perioden 1946–53. Blant hans første oversettelser var Benvenuto Cellinis Mitt liv i 1947, som anmelderen Odd Eidem mente var et «praktverk ... stilren i hver detalj»,[3] og året etter stiftet da også Norum Oversetterforeningen der han var mangeårig styremedlem. Da Dreyer utga David Copperfield (roman) i 1950 mente en skeptisk H. O. Christophersen at «vår egen tid stiller nye krav til en norsk oversettelse av Dickens ... for tidlig å si noe sikkert om Tryggve Norums dyktige oversettelse vil fylle disse krav. Det tar tid før en ny oversettelse senker seg så dypt ned i ens sproglige bevissthet at en kan avgjøre om den er psykologisk tilfredsstillende eller ei».[4] Oversettelsen i 1952 av Guareschi var derimot, ifølge Ragnvald Skrede, «fast og fin».[5] Han gjorde også utvalget til Saroyans noveller i 1953, og Arne Skouen mente vel han «hadde truffet tonen, men boka har mange trykkfeil».[6]
Frem til 1953 var han også forlagskonsulent og foreleser i teaterhistorie ved Nationaltheatrets elevskole.[7] Ved Statens Teaterskole 1953–59 var han i ledelsen som sekretær, samt som foreleser. I tiden 1959–70 var han lektor ved Foss og Persbråten, før han 1970–79 var seksjonsleder ved Pedagogisk seminar. Han og kona Anna Margrethe Norum (1914–79) bodde i kunstnerkolonien på Ekely.[8]
Premier
[rediger | rediger kilde]- Henrik Heftyes legat (ved Universitetet i Oslo) 1945 på kroner 750
- Statens kunstnerstipend 1986 på kroner 10 000
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Norum, Tryggve (1985). Mitt Provence. Dreyer. ISBN 8209102370. [Tegninger av Arne Johnson (152 sider)]
Oversettelser (utdrag)
[rediger | rediger kilde]- Cennino Cennini (1942). Boka om kunsten. Tanum. [Oversattelse fra italiensk Il libro dell'arte (142 sider)]
- Martin Andersen Nexø (1946). Morten den røde. Falken. [Oversettelse fra dansk Morten hin røde]
- Hjalmar Bergman (1946). Sjefen, fru Ingeborg. Dreyer. [Oversettelse fra svensk Chefen, fru Ingeborg (329 sider)]
- Benvenuto Cellini (1945). Mitt liv. Dreyer. [Oversettelse fra italiensk (487 sider). Illustrert av Per Palle Storm]
- Honoré de Balzac (1947). Skjemtsomme historier. Dreyer. 182 s. [Oversettelse fra fransk Contes drolatiques. Illustrert av Odd Brochmann]
- Alexandre Dumas (1948). Den røde sfinx. Dreyer. [Oversettelse fra fransk Le sfinx rouge (424 sider)]
- Alexandre Dumas (1949). De tre musketerer. Dreyer. [Oversettelse fra fransk Les trois mousquetaires (to bind, 630 sider)]
- Hans Kirk (1949). Slaven. Falken. [Oversettelse fra dansk (171 sider)]
- Per Olof Ekström (1950). Sommerdansen. Grøndahl. [Oversettelse fra svensk (384 sider)]
- Paul Geraldy (1950). Mannen og kjærligheten. Dreyer. [Oversettelse fra fransk L'homme et l'amour (75 sider)]
- Rita von Willebrand (1950). Slik var det med dem. Grøndahl. 261 s. [Oversettelse fra finsk Niin heidän kävi]
- Hans Mølbjerg (1950). Gården. Grøndahl. 321 s. [Oversettelse fra dansk]
- Charles Dickens (1951). David Copperfield. Dreyer. [Oversettelse fra engelsk (2 bind)]
- Charles Dickens (1951). Martin Chuzzlewit. Dreyer. [Oversettelse fra engelsk (2 bind)]
- Albert Viksten (1952). I gulljegernes spor. Grøndahl. [Oversettelse fra svensk I guldjägares spår]
- James Ramsey Ullman (1952). Solelven. Dreyer. [Oversettelse fra engelsk The sun river]
- William Saroyan (1953). Noveller. Gyldendal. 312 s. [Oversettelse fra engelsk]
- Dashiell Hammett (1953). Den tynne mann. Gyldendal. [Oversettelse fra engelsk The thin man]
- Georges Simenon (1953). Maigret får prøve seg. Dreyer. [Oversettelse fra fransk La premiere enquete de Maigret (203 sider)]
- Georges Simenon (1953). Maigret forsømmer en sjanse. Dreyer. [Oversettelse fra fransk (208 sider)]
- Georges Simenon (1953). Den hvite mann med brillene. Dreyer. [Oversettelse fra fransk Le blanc aux lunettes (197 sider)]
- Raymond Maufrais (1953). I urskogens vold. Gyldendal. [Oversettelse fra fransk Aventures au Matto Grosso (212 sider)]
- Giovannino Guareschi (1953). Don Camillo vender tilbake. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk Don Camillo e suo Gregge]
- Dashiell Hammett (1953). Glassnøkkelen. Gyldendal. [Oversettelse fra engelsk The glass key (190 sider)]
- Giovannino Guareschi (1954). Min egen lille verden. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk La scoperta di Milano]
- Elio Vittorini (1954). Den røde nellik. Gyldendal. [Oversatt fra italiensk Il garofano rosso]
- Giovannino Guareschi (1955). Don Camillos dilemma. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk]
- Giovannino Guareschi (1955). Don Camillos lille verden. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk Mondo piccolo Don Camillo]
- Hans Kirk (1956). Fiskerne. Falken (Oslo). [Oversettelse fra dansk (321 sider)]
- Giovannino Guareschi (1957). Mademoiselle Troll. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk Il destino si chiama Clotilde]
- Roger Vailland (1958). Loven. Aschehoug. [Oversettelse fra fransk La loi (268 sider)]
- Georges Simenon (1958). Maigret på ferie. Stavanger. [Oversettelse fra fransk Le vacances de Maigret (191 sider)]
- Ugo Betti (1960). Det brente blomsterbed. Oslo. 100 s. [Oversettelse fra italiensk L'aiuola bruciata]
- Philippe Sollers (1960). Underlig ensomhet. Cappelen. [Oversettelse fra fransk Une curieuse solitude]
- Jean-Paul Sartre (1961). Den anstendige skjøgen (skuespill i 2 akter). Fjernsynsteatret (oppført 7.9.1961). [Oversettelse fra fransk (108 blad)]
- Alberto Moravia (1962). Det tomme lerret. Cappelen. [Oversettelse fra italiensk La noia (261 sider)]
- Giovanni Arpino (1966). Vredens skyer. Cappelen. [Oversettelse fra italiensk Una nuvola d'ira (147 sider)]
- Stratis Myrivilis (1967). De gylne øyne. Hjemmenes bokklubb. [Oversettelse fra gresk He daskala me ta chrysa matia (289 sider)]
- Leonardo da Vinci (1967). Dagboknotater. Dreyer. [Innledning av Aasmund Brynildsen (85 sider)]
- Marie-Claire Blais (1967). Et halvt år av Emmanuel's liv. Cappelen. [Oversettelse fra fransk Une saison dans la vie d'Emmanuel (147 sider)]
- Cesare Pavese (1967). Mannen og bålene. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk La luna e i falò (165 sider)]
- Charles Dickens (1968). Pickwick-klubbens efterlatte papirer. Dreyer. [Oversettelse fra engelsk (The Pickwick papers (to bind)]
- Alberto Moravia (1968). To kvinner. Bokklubben. [Oversettelse fra italiensk La ciociara (300 sider)]
- Christy Brown (1971). På mine knær. Aschehoug. [Oversettelse med Anna Margrethe Norum fra engelsk Down all the days (265 sider)]
- Honoré de Balzac (1973). Far Goriot. Gyldendal. [Oversettelse fra fransk Le pėre Goriot (278 sider)]
- John Fowles (1976). Ibenholtstårnet. Aschehoug. [Oversatt (med Anna Margrethe Norum) fra engelsk The ebony tower (306 sider)]
- Juliette Benzoni (1984). Kongelige bryllupsnetter. Dreyer. [Oversettelse fra fransk Dans le lit des rois]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Aftenposten, side(r) 10, utgitt 8. oktober 1981[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, side(r) 15, utgitt 1. april 1987[Hentet fra Wikidata]
- ^ Odd Eidem (29.3.1947). «Benevenuto og hans liv. Et blad av menneskets og kunstnerens evige kamp». VG.
- ^ H. O. Christophersen (30.11.1950). «David Copperfield: Et hundreårsminne». VG.
- ^ Ragnvald Skrede (2.5.1952). «Kommunister og andre mennesker». VG.
- ^ Arne Skouen (28.3.1953). «Saroyans noveller». VG.
- ^ «75 år i dag: Trygve Norum». Aftenposten. 8.10.1986.
- ^ Harald Bastiansen (6.4.1987). «Tryggve Norum, nekrolog». Aftenposten.