Hopp til innhold

Universitetet i Ferrara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Universitetet i Ferrara
MottoEx labore fructus
Grunnlagt1391
BeliggenhetFerrara
Studenter22 800 (2019)
Ansatte600
MedlemskapORCID (2023)[1][2]
Netval Research Universities Network (2021)[3]
Coalition for Advancing Research Assessment[4]
European Open Science Cloud Association[5]
Nettstedhttp://www.unife.it (italiensk, engelsk)
Kart
14 nummererte markører
1 = Biblioteca centralizzata chimico-biologica S. Maria delle Grazie dell'Università degli studi di Ferrara
2 = Biblioteca centralizzata scientifico-tecnologica dell'Università degli studi di Ferrara
3 = Biblioteca di Architettura Mario Zaffagnini dell'Università degli studi di Ferrara
4 = Biblioteca di Lettere e Filosofia dell'università degli studi di Ferrara
5 = Biblioteca di Giurisprudenza dell'Università degli Studi di Ferrara
6 = Biblioteca di Economia dell'Università degli Studi di Ferrara
7 = Centro di documentazione e studi sull'Unione europea dell'Università di Ferrara
8 = Biblioteca Interaziendale di Scienze della Salute
9 = Biblioteca di Medicina dell'Università degli Studi di Ferrara (BiMedUnife)
10 = Biblioteca del Museo Piero Leonardi. Università degli studi di Ferrara
11 = Archivio storico. Università degli studi di Ferrara. Biblioteca
12 = Biblioteca del Dipartimento di matematica e informatica. Università degli studi di Ferrara
13 = Biblioteca di Ateneo. Università degli studi di Ferrara
14 = Biblioteca di Giurisprudenza. Sezione di Rovigo del Consorzio Università di Rovigo (CUR) e Università degli studi di Ferrara
Universitetet i Ferrara
44°50′32″N 11°36′59″Ø

Universitetet i Ferrara (italiensk Università degli Studi di Ferrara) er et universitet i byen Ferrara i regionen Emilia-Romagna i nordlige Italia. I årene før den første verdenskrig, med mer enn 500 studenter, var universitetet det best bemannede av de frie universitetene i Italia. I dag går det omtrentlig 12 000 studenter ved universitetet og det blir gitt rundt 400 grader hvert år. Lærerstaben er på 600, inkludert 223 forskere, og de er organisert i åtte fakulteter.

Universitetet i Ferrara ble grunnlagt den 4. mars 1391 av marki Alberto V D'Este med tillatelse fra pave Bonifatius IX. Studium Generale ble innviet den 18. oktober på den hellige Lukas’ dag dette året med kurser i lov (kirkerett), kunstartene og teologi. Etter Italias samling ble Universitetet i Ferrara et fritt universitet med fakulteter i juss og matematikk, et tre-årig kurs i medisin (redusert til to år i 18631864), foruten en egen skole for veterinærmedisin (nedlagt i 1876), farmasi og Notarius publicus (notar).

Etter den andre verdenskrig ble universitetet etter hvert statlig finansiert, noe som åpnet for mange fakulteter og forskningsdepartementer. Den mest framtredende veksten skjedde mellom 1970-tallet og 1980-tallet da professor Antonio Rossi var i ledelsen som rektor.

Andre bemerkelsesverdige lærere har blant annet vært Giovanni Bianchini (1410 – ca. 1469), professor i astronomi, og Cesare Cremonini (15501631), professor i naturfilosofi i årene 1573 og 1590.

Forskning og internasjonalt samarbeid

[rediger | rediger kilde]

CIVR (Comitato di Indirizzo per la Valutazione della Ricerca, eller «Direktoratkomite for forskningsevaluering»), i henhold til offentlig rapport fra 2007, har gradert Universitetet i Ferrara til det beste i Italia i henhold til nyttiggjøring av forskning. For å kunne komme fram til disse resultatene har CIVR behandlet betydelige data som blant annet antall registrert patenter i Italia og i utlandet, forskningssamarbeid mellom universitetsarbeid og akademiske avlegger.

Fra 2000 begynte Universitetet i Ferrara med et fagsamarbeidet på tvers av fakultetene i økonomi, arkitektur, medisin, rettsvitenskap og ingeniørvitenskap i de viktigste industriområdene i Kina, det vil si Guangdong, både med forskning og eksperimentering med kinesiske universiteter og betydelige lokale kommersielle interesser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy