Hopp til innhold

Warren Hastings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Warren Hastings
Født6. des. 1732[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Churchill
Død22. aug. 1818[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Daylesford
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedWestminster School
EktefelleMarian Hastings
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtDaylesford
Medlem avRoyal Society

Warren Hastings (født 6. desember 1732 i Churchill i Oxfordshire, død 22. august 1818 i Daylesford) var den første engelske generalguvernøren i Bengal 1773–1785. Han ble anklaget for korrupsjon i 1787, men frikjent i 1795. Han ble medlem av det kongelige rådet i 1814.

Hastings kom på mange måter til å forme det engelske kolonistyret i India. Han innså at Englands herredømme i India bare kunne opprettholdes dersom man tok hensyn til de eksisterende sosiale og religiøse institusjonene. Derfor ble det for eksempel bestemt at indiske lærde skulle være til stede ved rettsforhandlingene, for at de engelske dommerne skulle kunne ta hensyn til indiske rettsbøker. Han bidro også til å fremme studiet av indisk språk og kultur blant engelskmennene i India, særlig da han støttet grunnleggelsen av William JonesAsiatic Society.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, «Warren Hastings», SNAC Ark-ID w65q4wwj[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24549[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25590[Hentet fra Wikidata]
  • Moriz Winternitz: Geschichte der indischen Litteratur, 2. utg, 1. bd. Leipzig: C. F. Amelangs Verlag, 1909.
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy