Wikipedia:Sletting/Liive Milena
Jeg slettet denne i september med begrunnelsen "vi kan vente til albumet utkommer", men nå - når albumet foreligger - ser jeg at det bare er en digital utgivelse, uten noe håndgripelig album. Så når jeg sender denne til slettenominasjon er det vel egentlig bare for å få repetert eller drøftet Wikipedias prinsipp om at det må foreligge et fysisk album før noen kan omtales i leksikonet. Eller om det er på tide å "akseptere" digitale utgivelser.
Denne slettediskusjonen trenger altså ikke input av typen "bare 7 treff i norske aviser", eller "sikkert dyktig dame som jeg ønsker alt godt". Dette framstår som et helt kurant musikkalbum utgitt av et kommersielt og uavhengig plateselskap.
Jeg håper på innspill av typen "Ja, denne diskusjonen må vi gå grundigere inn i", eller "Nei, vi bør fortsatt holde fast på prinsippet om det fysiske albumet en stund til" - kanskje som en slags meningsmåling rundt et konkret case. M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2018 kl. 17:04 (CET)
Kommentar Denne er vrien. Labelet er etablert som medlem av FONO (men ikke egen bedrift, det er trolig et varemerke under eierens studioselskap), men det virker ikke å ha noen særlig kjente navn i porteføljen. Artisten har få registrerte lyttere både på Spotify og Last.fm, henholdsvis 380 og 17 - i motsetning til f.eks. Kajander som står oppført med 40 000 lyttere på spotify og 2000 på last.fm og har stått til sletting en måned.
- Det er rett nok mindre økonomisk risiko forbundet med å utgi et digitalt album enn et fysisk, men for å være konsekvent bør vi kanskje strebe mer mot et kriterium om uavhengig omtale (selv om omtale innen musikkbransjen kanskje ikke er så uavhengig som vi skulle ønske), noe á la enwikis "A topic is notable if it has received significant coverage in reliable sources that are independent of the subject". Sam Vimes (diskusjon) 2. des. 2018 kl. 17:37 (CET)
Nøytral I dagens samfunn kan vi nok ikke kreve fysisk album i butikken, en rent digitalt leksikon må vel være det første til å anerkjenne ren online utgivelse som likeverdig. Men her er mange «men». Det prinsippielle utgangspunktet er at utgivelse på uavhengig plateselskap (analogt til bokutgivelse på uavhengig forlag) er en tredjeparts anerkjennelse - selskapet tar ikke kostnad og risiko ved utgivelse grundig vurdering kunstnerisk/kommersielt. En ren online utgivelse har imidlertid en mye lavere terskel enn håndfast CD/LP som koster å fremstille rent fysisk og frakte til butikken, det er med andre mindre forpliktende. Jeg har derfor sans for Sam Vimes poeng at vi bør ha noen tilleggskriterier for rene online utgivelser, for eksempel omtale i uavhengige kilder (omtale/anmeldelse i minst 2 innbyrdes uavhengige publikasjoner for eksempel både Klassekampen og Dag og Tid kan være et greit krav) eller minimum antall verifiserte avspillinger på Spotify eller YouTube. I denne saken virker det dessuten ikke som det er veletablert plateselskap, noe som taler for slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2018 kl. 18:08 (CET)
- Tilleggsmoment: WP skal ikke kunne brukes som en profileringsplattform, det å legge ut en samling låter på et nettsted etablerer ikke artisten i offentligheten. Det taler for at artisten/utgivelsen bør være omtalt i åpne, allmenne og uavhengige kilder før biografi på WP er aktuelt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2018 kl. 18:38 (CET)
- Jeg støtter Sam Vimes i at denne ikke er åpenbar. I 2018 bør det ikke ha noe å si at et album ikke er fysisk, så dette er sånn sett en helt kurant utgivelse. Men jeg skulle jo gjerne sett noe mer uavhengig omtale da, så jeg synes vel kanskje ikke dette var det beste eksempel på «test case» vi kunne ha brukt for en prinsippdiskusjon. Uansett: Jeg tror jeg faller ned på at dette ikke er en artikkel jeg ville ha brukt tid på å skrive, men heller ikke en artikkel jeg vil ha brukt tid på å få slettet (hvis dere skjønner hva jeg mener). Hilsen Kjetil_r 2. des. 2018 kl. 18:22 (CET)
Slett - Det spiller ingen rolle hvilket medium albumet er utgitt på, om det er elektronisk utgitt eller kommet på et fysisk medium, det som spiller en rolle er om det har kommet på en etablert label, dvs at det ligger et etablert plateselskap bak utgivelsen. På samme måte som med bøker så blir en forfatter notabel på Wikipedia i egenskap av å skrive når ett av de etablerte forlagene har utgitt en bok. De etablerte labelene (eller forlagene) har redaksjoner som gjør en kvalitetsvurdering, de betaler artisten (eller forfatteren) royalty, det koster utgiver penger å publisere og denne redaksjonelle vurderingen bruker vi til å gjøre vår vurdering av relevans.
- - Ifølge artikkelen er plateselskapet «"Cracker Factory music"» som hos discogs.com er registrert med én utgivelse[[1]]. Søk i artikler i norske aviser på web og papir i Retriever Norge gir 4 treff på "Cracker Factory music", 2 i 2018 og 2 i 2015. Åpenbart ikke en etablert label. Inklusjonskriteriet album på etablert label er ikke oppfylt.
- - Ifølge artikkelen: «plateselskapet Cracker Factory music, eid av Leif Johansen, som er tilknyttet Stable Studios i Oslo.» søk på "Stable Studios" i norske aviser gir 30 treff (2018 (5), 2017 (2), 2016 (1), 2015 (2), 2014 (5), 2013 (5), 2012 (1), 2009 (4), 2007 (2), 2002 (2). Det ser ut til at dette er riktig label hos discogs.com og de er registrert med 38 utgivelser hvorav 32 er album i 2001-2018. Dette er heller ikke en etablert label.
- - Utgivelse på etablert label er et inklusjonskriterium. Bred pressedekning er også et kriterium for å vurdere relevans. Søk på Liive Milena gir to treff i norske aviser, samme artikkel på web og papir i Fjordingen i november 2018. Søk på Live Ørjasæter Breidablik gir 8 treff, 2018 (3 treff), 2016 (2), 2010 (1) og 2008 (2). De 3 treffene i 2018 er samme artikkel jeg fant med første søk samt en henvisning på forsiden til artikkelen som stod på side 17 i avisa. Ingen av de øvrige 5 treffene omtaler henne som musiker. Én artikkel i avisa Fjordingen på web og papir er helt utilstrekkelig pressedekning til egen biografi i et internasjonalt leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. des. 2018 kl. 20:17 (CET)
- Slett per ovenstående, dvs. ingen albumutgivelser på etablert label. (Og ikke betydelig mediaomtale, heller.)— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Asav (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Kommentar Men hva gjelder det prinsipielle spørsmålet som er reist, trengs det absolutt ikke noen fysisk albumutgivelse, mener jeg. Kriteriet er etablert label (og evt. andre relevante forhold). Med andre ord er strømming/nedlasting et fullgodt medium så lenge dette kriteriet er oppfylt. Etablert label kan i noen tilfeller også være artistens eget, jvfr. The Beatles' Apple-label og norske Jim Stärks Sweet Records. Sistnevnte band solgte til platinum. I tillegg er det jo ofte slik at etablerte band med eget label har nasjonale eller internasjonale plateselskap som distributører. Asav (diskusjon) 3. des. 2018 kl. 22:49 (CET)
- Spørsmål: Er ikke etablert label veldig knyttet til fysisk utgivelse, og ikke nødvendig for (ren) digital publisering? Er det artister som kun har digitale utgivelser, hvor disse er knyttet til et plateselskap? Mewasul (diskusjon) 3. des. 2018 kl. 23:04 (CET)
- Med dagens teknologi kan hvem som helst legge ut et «album», altså et knippe låter på til sammen 60 minutter eller så. Så lenge terskelen er så lav kan det ikke gi relevans, heller ikke om man oppretter sitt eget «plateselskap». Et etablert plateselskap (på samme måte som et forlag) gjør en vurdering og bidrar til kvalitet i produksjonen før de setter sitt navn på. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2018 kl. 00:04 (CET)
- Kommentar - Label er det merkevarenavnet et plateselskap (en bedrift) velger å bruke på en serie utgivelser. Et plateselskap kan markedsføre flere labler. Label er i dette tilfelle den virtuelle etiketten som selskapet som forestår utgivelsen bruker på en serie med utgivelser.
- - Legg f. eks. merke til artikkelen His Master's Voice som utvilsomt er en label, men det har aldri vært et selskap. "Etiketten", varemerket, His Master's Voice var så noe som kunne selges fra et selskap til et annet. Labelen kan også sammenlignes med for eksempel Fakkel-bøkene eller Lanternebøkene til Gyldendal. I bunnen her finner vi et stort og notabelt forlag. Det er ikke et krav at plateselskap skal være like store som Gyldendal, men vi må kunne finne et selskap, en bedrift som forestår utgivelsen og som har en vesentlig produksjon og ikke et selskap som mer ligner et lydstudio som hjelper artister til å utgi platene sine og som neppe tar noen økonomisk risiko, men heller faller i kategorien tar betalt for tjenestene sine. Det finnes en ganske stor flora av slike musikkstudioer som hjelper artister og for eksempel skaffer dem en EAN-kode som kan brukes ved fysisk salg og leverer andre tjenester, men som ikke tar noen økonomisk risiko ved utgivelsen. De låner artisten et navn og selger tjenester som artisten trenger. Det ligner mer på forlag som tilbyr utgivelse av bøker mot at forfatteren betaler for tjenesten deres.
- - Det vi leter etter når det gjelder "etablert label" er et selskap som tilsvarer et etablert forlag. Vi har ikke vært så strenge at vi har stilt krav om at plateselskapet skal være stort nok/kjent nok til å ha egen artikkel. Skal vi slette album som har kommet på labler som ikke har egen artikkel og neppe skal ha det kan vi få det travelt. Jeg har alltid sett etter i for eksempel discogs.com at det i alle fall er en label som har hatt et betydelig antall utgivelser. Dette sammen med at jeg sjekker pressedekning. Pressedekning kan alene føre til relevans.
- - Ja, i disse digitale tider så trenger ikke plateselskapene lenger lage et fysisk medium til å formidle musikken. Det koster en hel del å produsere og markedsføre musikk og det koster enda mer hvis det også skal lages en CD/LP selv om det fortsatt er en del som i tillegg kommer på et fysisk medium. De store selskapene er ikke dumme og følger med i tiden, de publiserer også digitalt.
- - Når det gjelder labler som f. eks Apple til Beatles så ble Beatles først berømt og etterpå kom selskapet som fikk sin berømmelse fordi de utga Beatles. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2018 kl. 00:15 (CET)
- En implikasjon av det er relativt billig å gi ut ting er et vi godt kan være strengere med hensyn til «label». For eksempel dersom noe er utgitt på anerkjent label så kan vi ha slakkere krav for eksempel til antall nedlastinger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. des. 2018 kl. 00:39 (CET)
- Slett Ikke etablert label eller presseomtale. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2018 kl. 22:07 (CET)
Slettet Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 11:19 (CET)