rein

Norsk

Adjektiv

rein (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ikke møkkete

Andre former

• ren (bokmål)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn rein rein reint reine reine (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett) Positiv Komparativ Superlativ rein reinere reinest (bokmål/riksmål) rein reinare reinast (nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: clean en(en) nederlandsk: schoon nl(nl) tysk: sauber de(de)

Substantiv

Wikipedia på bokmål: rein og Wikipedia på nynorsk: rein – leksikonoppføringer

1. et hjortedyr

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rein	reinen	reinar	reinane	(nynorsk)
en rein	reinen	reiner	reinene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• reinsdyr

Homonymer

1. regn

Avledede termer

• villrein
• tamrein
• grønlandsrein

Oversettelser

reinsdyr — se reinsdyr

Engelsk

Substantiv

rein (flertall: reins)

1. tømme

Homonymer

• rain
• reign

---

Fransk

Uttale

IPA: /ʁɛ̃/

SAMPA: /RE~/

Substantiv

rein m (flertall reins)

1. (anatomi) Nyre.

---

Nederlandsk

Adjektiv

rein, reine (komparaitv reiner, reinere; superlativ reinst, reinste)

1. ren/rein

---

Tysk

Adjektiv

rein (komparativ reiner, superlativ am reinsten)

1. rein