Arkitektur

Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I tidens løp har begrepet utvidet seg til også å omfatte all utforming av menneskers fysiske miljø, både landskap, byer, interiører, møbler, gjenstander og informasjonsteknologi. Den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornell har definert begrepet i denne kjente kortversjonen: «arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet».

Som oftest blir arkitektur plassert mellom teknikk og humaniora og knyttes til ulike byggeoppgaver. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet byggekunst, og den kommer til uttrykk i lov om åndsverk, som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket.

Grensene mellom arkitektur forstått som byggekunst i motsetning til folkelig byggeskikk og alminnelig nyttebetont bygging er uklar og omstridt.

Arkitekten og forfatteren Odd Brochmanns definisjon er beslektet med Elias Cornells: «Arkitektur er en organisasjon av det fysiske miljø med den hensikt samtidig å tilfredsstille rådende praktiske og åndelige behov.» Problemet med denne definisjonen er at den også kan inkludere folkelig byggeskikk og andre former for byggevirksomhet, slik at den tilslører både sampillet og motsetningene mellom de to viktige tradisjonene i bygningshistorien.^[1]

Etymologi

Ordet «arkitektur» er avledet av latin architectura, som er lånt fra det greske ordet αρχιτέκτων (arkhitékton), sammensatt av αρχι- (archi-), «hoved- eller sjef-», og τέκτων (tékton), «taktekker, tømrer, murer eller byggmester». Grunnbetydningen er altså en «overbyggmester».

Definisjoner

Den tidligste kjente definisjon av arkitekturens oppgaver skriver seg fra antikken. Vitruvius skrev i det 1. århundre av vår tidsregning verket Ti bøker om arkitektur, De architectura, og inkluderte både byplanlegging og planlegging av festninger. Vitruvius mente at arkitekturen må forene:

Holdbarhet (firmitas) – byggverk må være stabile, varige og motstandsdyktige mot påkjenninger.
Nytte (utilitas) – byggverk må være brukbare og formålstjenlige.
Skjønnhet (venustas) – byggverk må være vakre og til gleder for menneskene.

I den snevre forståelsen av arkitekturbegrepet omfatter det kunsten eller vitenskapen å planlegge utformingen av menneskets bygde miljø – møtet mellom det menneskeskapte rom og naturen, og samspillet mellom mennesket og dets omgivelser. Dermed omfatter klassisk arkitektur forskjellige aspekter og kan betegne:

I byggekunsten en skapende, estetisk utforming av byggverk og bygningsanlegg. I denne rollen skaper arkitekten «arkitektur» eller «verk» på linje med annen skapende kunst, basert på en akademisk utdanning i faget, og en fagintern tradisjon med røtter tilbake til renessansen
Arkitektens virkeområde.
Arkitektens yrke.
Arkitektur som vitenskap.
En bygningstypologi.
Bygninger eller bebyggelse som tillegges særlig betydning eller kunstnerisk kvalitet.

I Arkitekturleksikon gjengir Arne Gunnarsjaa en rekke tidligere definisjoner, for så å gjøre et forsøk på en oppsummerende definisjon:

Arkitektur er kunsten å løse en byggeoppgave ved først å analysere og formulere oppgavens problemer på basis av de forskjellige og ofte selvmotsigende behov og krav som fremmes, og analysere tomtens og stedets spesielle stedskarakter, for så å besvare oppgaven ved å gi den visuell form og helhet, i sammenheng med stedets karakter, samtidig som tekniske, konstruktive, funksjonelle, samfunnsmessige, symbolske og økonomiske krav er løst; slik at det skapes en syntese – en arkitektonisk helhet – av sted og byggverk, og legge til rette for menneskenes liv og virke i dette, slik at livet kan finne sted; alt realisert i en bestemt teknisk/konstruktiv utførelse og med et bestemt visuelt formuttrykk; en karakteristisk formal organisering: en bestemt stil.^[2]

Stilarter

Det har gjennom tiden vært en rekke stilarter innen arkitektur, noen av dem er:

Klassisk arkitektur (samlebetegnelse for Gresk arkitektur og Romersk arkitektur): Inkluderer dorisk, jonisk og korintisk stil, kjent fra antikkens Hellas og Roma
Romansk arkitektur: Karakterisert av massive steinvegger, runde buer og små vinduer
Gotisk arkitektur: Kjent for sine spisse buer, ribbehvelv og store glassmalerier
Renessanse: Inspirert av antikkens arkitektur, med symmetri, proporsjoner og geometriske former
Barokk: Preget av dramatikk, store kontraster og rike dekorasjoner
Rokokko: En videreføring av barokken, men med lettere og mer lekne former
Klassisisme: Tilbake til enkelhet og eleganse, inspirert av antikkens arkitektur
Historisme: Bruker elementer fra tidligere stilarter, ofte i en eklektisk blanding
Jugendstil (Art Nouveau): Organiske former, asymmetri og dekorative detaljer inspirert av naturen
Sveitserstil: Fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur
Funksjonalisme: Fokus på funksjon og enkelhet, med minimal dekorasjon
Postmodernisme: Kombinerer elementer fra ulike stilarter, ofte med et lekent og ironisk uttrykk

Arkitektur og byggeskikk

24. juli 1827 vedtok Stortinget en bygningslov for Christiania. Innstillingen angir fem formål: brannforebyggelse, fri ferdsel og god adkomst til eiendommer, sykdomsforebyggelse, soliditet og sluttelig «at Bygningsmaaden ikke fornærmer Publicums æsthetiske Sands». Stortingskomiteen skilte mellom «den alminnelige bebyggelse» som skulle underlegges strenge regler, og «den skjønne bygningskunst», som krevde lempeligere bestemmelser.^[3] Dette er kanskje det tidligste skriftlige vitnesbyrd i Norge om en bevisst distinksjon mellom to nivåer av bebyggelse. Uttrykkene kunne like gjerne ha vært omskrevet med «byggeskikk» og «arkitektur», men byggeskikksbegrepet var ennå ukjent.

Distinksjonen mellom to nivåer har lang hevd også på engelsk. I Seven Lamps of Architecture (1848) definerer John Ruskin arkitektur som tilføyelsen av skjønnhet og andre aktverdige trekk ut over det nødvendige i en bygning, og Nikolaus Pevsner^[4] poengterer den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning. Han bruker Katedralen i Lincoln som eksempel på et arkitekturverk, mens sykkelskuret utenfor bare er en bygning. Den svenske arkitekturforskeren Björn Linn nevner disse to som talsmenn for en eksklusiv arkitekturdefinisjon, i den grad de hevder at bevisst estetiserende hensikt bare kan påvises for visse objekter. Problemet er at den store gruppen bygninger de utdefinerer fra arkitekturen, ikke får noen annen betegnelse enn «bygning».^[5]

Utdanning

Fire skoler tilbyr arkitekturutdanning i Norge:

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (5,5 år)
Bergen arkitektskole (5 år)
NTNU i Trondheim (5 år)
NMBU, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås (5 år - landskapsarkitektur)

Yrkestittelen arkitekt er ikke en beskyttet tittel i Norge. Tidligere ble de som studerte arkitektur ved et norsk godkjent lærested tildelt graden sivilarkitekt. Etter omleggingen av gradssystemet ved utdanningsinstitusjonene i Norge ble denne graden endret til mastergrad i arkitektur. I dag benytter arkitekter som er medlem av Norske arkitekters landsforbund yrkestittelen arkitekt MNAL eller sivilarkitekt MNAL (medlem Norske arkitekters landsforbund)

Se også

Referanser

^ Christensen, Arne Lie (1995), s. 26.
^ Gunnarsjaa (1999), s. 46f
^ Larsen, 1988, s. 86-87
^ Pevsner 1943
^ Linn 1996, 1.10

Litteratur

Arne Lie Christensen (1995): Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalderen til vår egen tid. Oslo, Pax Forlag A/S. ISBN 82-530-1735-9
Arne Gunnarsjaa (1999): Arkitekturleksikon. Oslo, Abstrakt forlag as. ISBN 82-7935-007-1
Knut Einar Larsen (1988): Trebyen – bybranner og byfornyelse: en undersøkelse av byggevirksomheten i Trondheim og utviklingen av norsk bygningsrett 1814–1845. Trondheim, NTH. (Doktoravhandling)
Björn Linn (1977): Husen vi äger: en tillgång att vårda. Stockholm, Liber Förlag/Riksantikvarieämbetet.
Nikolaus Pevsner (1943): An Outline of European Architecture. London, Harmondsworth.

Eksterne lenker

(en) Architecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Architecture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Arkitektnytt
Jugendstilsenteret
Arkitekturhistorie
Arkitektur på Treveven
Om arkitekturutdanning på utdanning.no

Digitale blakopier av bøker om arkitektur

Digital bokkopi av Arne Gunnarsjaas Arkitekturleksikon (1999)

[1] Christensen, Arne Lie (1995), s. 26.

[2] Gunnarsjaa (1999), s. 46f

[3] Larsen, 1988, s. 86-87

[4] Pevsner 1943

[5] Linn 1996, 1.10

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

v d r Stilarter arkitektur

Figuren viser de viktigste stilepokene for byggverk og deres kjernetid i Europa og Norge
Linker: Romansk Gotisk Renessanse Barokk Rokokko Klassisisme Historisme Jugend Nynasjonal Nyklassisisme Funksjonalisme Kilde:side 47

v d r Stilarter arkitektur 1945–

Figuren viser stilistiske tyngdepunkter og tidsspenn fra 1945.
Linker: Brutalisme •Strukturalisme •Postmodernisme •Dekonstruksjon •Kilde:side 47