Pan (måne)
| Pan | |||
|---|---|---|---|
 Pan midt i Saturns ringer. 'Sidesynet' gir Pan et inntrykk av å være integrert i ringene, selv om den faktisk beveger seg innefor Enckes deling. | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | M. R. Showalter | ||
| Oppdaget | 16. juli 1990 | ||
| Baneparametre[1] | |||
| Store halvakse | 133 584 ± 0.1 km 0,00089 AE | ||
| Eksentrisitet | 0 ± 0 | ||
| Omløpstid | 0,575050718 jorddøgn | ||
| Inklinasjon | 0,0001 ± 0,0004° | ||
| Moderplanet | Saturn | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 34.4 × 31.4 × 20.8 km | ||
| Gjennomsnittlig radius | 14,1 ± 1,3 km[2] | ||
| Masse | 4 950 000 000 000 000 kg ± 15,2 %[2] | ||
| Middeltetthet | 0,42 ± 0.15 g/cm³[2] | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0.0001-0.0018 m/s² 0 g | ||
| Unnslipningshastighet | 0,006 km/s | ||
| Rotasjon | Bundet | ||
| Aksehelning | 0° | ||
| Overflaterefleksjon | 0,5 | ||
| Temperatur | ~78 K | ||
Pan er den innerste av Saturns måner. Den ble oppdaget av Mark R. Showalter i 1990, ved hjelp av data og foto fra romsonden Voyager 2 og fikk den midlertidig benevnelsen S/1981 S13.[3]
Pans diameter er mellom 20 og 30 km, og befinner seg i Enckes deling i Saturns A-ring. Den fungerer som en hyrde, og er ansvarlig for å holde Enckes deling åpen. Månen gravistasjon produserer bølge-mønster i ringene som indikerte Pan's tilstedeværelse, og som ledet til en re-eksaminasjon av månens spådde lokalisering.[4] Andre uoppdagede ringer kan også eksistere innenfor Saturn's ringer.
Eksistensen av en slik måne i Encke's deling ble først spådd av Jeffrey N. Cuzzi og Jeffrey D. Scargle i 1985.[5] Året etter beregnet Showalter med flere dens bane og masse ved å modellere dets «hekkbølge», eller gravitasjonelle forstyrrelse. De kom til et meget nøyaktig anslag, og estimerte at det kun var en måne inne i Encke's deling[6]
Månen ble senere funnet mindre enn 1° fra den spådde posisjonen. Letingen ble gjort ved å undersøke alle aktuelle foto fra Voyager 2 og bruke en data-kalkulasjon som spådde om månen ville være synlig under tilstrekkelig positive forhold på hvert bilde. Hvert aktuelle bilde fra romsonden med resolusjon bedre enn ~50 km/pixel viser Pan klart. I alt er Pan synlig på 11 foto tatt av Voyager 2[7][4].
Månen ble gitt navnet sitt etter guden Pan 16. september 1991 <[8] og er også gitt betegnelsen Saturn XVIII[9]
Det fins også en asteroide med benevelsen 4450 Pan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jacobson, R. A.; m.fl. (2008). «Revised orbits of Saturn's small inner satellites». Astronomical Journal. 135 (1): 261–263. Bibcode:2008AJ....135..261J. doi:10.1088/0004-6256/135/1/261.
- ^ a b c Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus. 208 (1): 395–401. Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025.
- ^ IAUC 5052: Saturn[død lenke] 16. juli 1990 (oppdagelse)
- ^ a b Showalter, M. R. (1990). «Visual Detection of 1981 S 13, the Encke Gap Moonlet». Bulletin of the American Astronomical Society. 22: 1031.
- ^ Cuzzi, J. N.; and Scargle, J. D.; Wavy Edges Suggest Moonlet in Encke's Gap, Astrophysical Journal, Vol. 292 (1. mai 1985), ss. 276–290
- ^ Showalter, M. R.; m.fl. (1986). «Satellite "wakes" and the orbit of the Encke Gap moonlet». Icarus. 66: 297.
- ^ Showalter, M. R. (1991). «Visual detection of 1981 S 13, Saturn's eighteenth satellite, and its role in the Encke gap». Nature. 351: 709.
- ^ IAUC 5347: Satellites of Saturn and Neptune[død lenke] 16. september 1991 (navngiving av månen)
- ^ «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 7. august 2006.
Listet opp med økende avstand til Saturn. Midlertidige navn i kursiv | |
| Ringplanet | |
| Co-orbitale | |
| G-ringen | |
| Indre store (med trojanere) | |
| Alkyonidene | |
| Ytre store | |
| Inuittiske måner | |
| Norrøne måner | |
| Galliske måner | |
| Mulige måner | |
| Se også | |
